Omstridt og følelsesladd:Spaniakrigere hedret 75 år etter

MADRID, (ABC NYHETER): Følelsene var sterke blant de mange frammøtte, og det rød-gul-blå flagget vaiet igjen lørdag.

Det var fargene den spanske republikken brukte inntil den fascistiske opprøreren Francisco Franco vant borgerkrigen fra 1936-1939.

Et monument til heder for de internasjonale brigadene som kjempet på regjeringens side mot Franco, ble innviet.

Noen få gjenlevende av de gamle krigerne fra flere land var til stede. Og fra Norge var fire familiemedlemmer av norske frivillige på plass.

200 frivillige reiste fra Norge for å delta i krigen på den folkevalgte regjeringens side. 50 av dem kom aldri hjem.

- Omstridt den dag i dag

- I dagens Spania er det ingen selvfølge at den slags monumenter reises. I Spania pågår det fortsatt en kamp om landets borgerkrigshistorie. Rundt i landet er det fortsatt minnesmerker fra Franco-diktaturet som dominerer.

Det sier Jo Stein Moen, som sammen med Rolf Sæther skrev historieboka «Tusen dager» om Norge og den spanske borgerkrigen.

Norsk støtte og Utøya

Blant hedersgjestene var Norges kulturattaché i Spania, Kirsti Baggethun. Norge støttet prosjektet økonomisk og moralsk.

Norge og de norske deltakerne fikk også et budskap fra Ana Pérez Lopéz, leder for de internasjonale brigadenes venneforening.

I talen trakk hun historiens linjer fra brigadenes kamp mot fascismen, mot nynazistisk udåd ved terroraksjonene i Norge 22. juli. Hun takket også for at en minneplakett for de norske frivillige i Spania faktisk ble satt opp på Utøya to dager før udåden.

Midt på frontlinja

Det hele skjedde midt i universitetsområdet i Madrid, der slaget om den spanske hovedstaden faktisk sto i 1936.

Francos styrker, med kraftig støtte fra Hitler-Tyskland og Mussolinis fascistiske Italia, hadde kjempet seg helt inn dit. De internasjonale frivillige ble avgjørende i å slå dem tilbake, og borgerkrigen ble forlenget i to år.

Rundsnu i Norge

I 1937 forbød Arbeiderparti-regjeringen nordmenn å delta i krigen, og blokkerte enhver våpeneksport til den lovlig valgte regjeringen, mens Franco altså fikk stor militær støtte fra Italia og Tyskland.

Dermed ble det en symbolsk betydelig markering at den norske ambassaden nå var blant støttespillerne for å hedre de internasjonale brigadistene.

- Lurvete norsk ambassade

- Historiens veier er uransakelige, kommenterer Jo Stein Moen, som sammen med Rolf Sæther også fulgte seansen.

- Under borgerkrigen sluttet Norge seg til den internasjonale ikke-intervensjonslinjen, men var blant den spanske republikkens nærmeste venner. Samtidig lot den norske ambassaden i Madrid flere hundre Franco-tilhengere og fascister få tilhold i ambassadens lokaler, sier Moen.

- Det var en verdig og vakker seremoni og sterkt å se deltakere fra så mange land, og flere gamle veteraner over 90 år, oppsummerer han.

Fra brigadist til Høyre-mann

Fire norske som var til stede, hadde nære slektninger i Spania som deltok i borgerkrigen på regjeringens side.

To av dem, Gunnar Skjeseth og Olav Haugen, ble drept i Spania i 1937-1938, og levningene er aldri funnet.

En av de overlevende, Odd Vattekar, dro som AUF-er fra Høyanger og ble i ettertid stortingsrepresentant for Høyre.

I dag var hans datter og de tre andre familiemedlemmene til stede under seremonien.

Spenningsfylt i Spania

Det var ingen selvfølge at brigadistene skulle hedres i dette landet. Mange år etter diktaturet ligger ofrene på fascistenes side behørig begravet.

Franco selv ligger begravet under et 150 meter høyt kors i en åsside utenfor Madrid, i en formidabel, flere hundre meter dyp basilika bygd av 20.000 krigsfanger.

Titusener av de som falt på demokratisk side, ligger fortsatt i navnløse graver, og det er stor motstand mot å røre ved historien.

I 2003 besluttet parlamentet å åpne gravene og identifisere likene. Dette har møtt så stor motstand at prossen nærmest har stoppet opp.

Les flere nyheter her