Norske kvinner nektes å hente yngre ektemenn
Kvinner får avslag på å få ektefellen til Norge fire ganger så ofte som menn. Likestillingsombudet mistenker UDI for kjønnsdiskriminering.
- Et ekteskap er proforma når man gifter seg med en person fra utlandet utelukkende for at søkeren skal få oppholdstillatelse i Norge.
- De siste årene har UDI årlig avslått 150-200 søknader med begrunnelse i proformaekteskap.
- Det er den utenlandske borgeren som søker, mens personen som bor i Noreg kalles referanseperson.
- Vanligvis blir begge partene intervjuet i forbindelse med søknad om familieinnvandring.
- I vurderingen av om ekteskapet er reelt eller ikke legger UDI vekt på en rekke momenter:
- Hvilken kontakt har det vært mellom partene før ekteskapsinngåelsen
- Kunnskapen partene har om hverandre
- Hvorvidt partene kan gi sammensvarende opplysninge rom hvordan de har blitt kjent med hverandre og hvordan det har vært kontakt mellom dem
- Om partene kan kommunisere på et felles språk
- Eventuell aldersforskjell
- Om ekteskapsininngåelsen er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i søkeren hjemland
- Om penger er betalt for ekteskapsinngåelsen utan at dette kan forklares med grunnlag i medgiftstradisjoner
- Om referansepersonen eller nære familiemedlemmer av søkeren har en tidligere ekteskapelig historie som danner grunnlag for mistanke om proforma
- Om søkeren tidligerere har forsøkt å få opphold på annet grunnlag
- Om en partenen har en tidligere livsledsager som skal bo i samme husstand som partene
Kilde: UDI
Kvinner med norsk statsborgerskap som ønsker å få en utenlandsk ektefell til Norge møter sterkere motstand enn norske menn, viser statistikk fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Kvinner fikk avslag på bakgrunn av proformaekteskap i åtte prosent av tilfellene, mens bare to prosent av mennene opplevde det samme.
Nå reiser Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) spørsmål ved om praksisen er kjønnsdiskriminerende. Bakgrunnen er at ombudet har fått en rekke henvendelser fra kvinner som har fått avslag på søknader om familieinnvandring på grunn av mistanke om proformaekteskap.
Kvinner mener seg diskriminert
Selv om det er langt flere menn enn kvinner som prøver å få en utenlandsk ektefelle til Norge, er kvinnene overrepresentert blant dem som har fått avslag på grunn av proforma.
I fjor avviste UDI 126 familieinnvandringssøknader fordi de mente ekteskapet ikke var ekte. Blant dem var det 78 kvinner og 48 menn som var referanseperson, det vil si den ektefellen som bor i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI vedtaksbrevene går det frem at UDI har lagt vekt på at kvinnene er eldre enn deres ektefeller.
Les også: Norge strengest på proforma
- Sett på som dumme og naive
Helga Eggebø ved sosiologisk institutt i Bergen skriver doktoravhandling om familieinnvandring etter å ha intervjuet 19 søkere og par. En av personene hun intervjuet var en norsk kvinne som var gift med en yngre, utenlandsk mann. UDI mistenkte også deres ekteskap for å være juks.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- UDI trodde at han lurte henne og at hun var dum og naiv. Lignende historier går igjen i internasjonal forskning. Det finnes et bilde av at noen europeiske kvinner er dumme som lar seg lure av utenlandske menn som bare er ute etter en oppholdstillatelse. Dersom kvinnen er eldre enn mannen ser det ut til å bli oppfattet som problematisk fortere, sier Helga Eggebø.
Les også: Gift i 15 år - får ikke bo sammen
Artikkelen fortsetter under annonsenKvinnene som har vært i kontakt med LDO reiser spørsmål ved om UDI er like strenge med mannlige søkere.
Likestillingsombudet har derfor bedt UDI om å redegjøre for sin praksis i familieinnvandringssaker, samt å forklare de statistiske forskjellene.
Inntekt og alder avgjør
Samlet sett er avslagsprosenten mer enn dobbelt så høy i sakene der parten i Norge er kvinne, fremfor når parten i Norge er mann. UDI avviser likevel at dette skyldes diskriminering.
- Vi antar at hovedårsaken til dette er at norske kvinnelige referansepersoner i større grad ikke har oppfylt kravet til inntekt, skriver Ida Børresen, direktør i UDI, i svarbrevet til LDO.
I fjor ble det innført strengere inntektskrav for dem som ønsker å få ektefellen til Norge. Formålet er blant annet å hindre tvangsekteskap. Etter at det nye kravet ble innført økte andelen avslag der parten i Norge var kvinne til 40 prosent, mens avslagsprosenten for mannlige referansepersoner var 16.
Artikkelen fortsetter under annonsenUDI viser også til at søknader som er avslått på grunn av proforma, gjennomsnittlig har høyere aldersforskjell enn saker som er innvilget. Når kvinnelige referansepersoner fikk avslag på grunn av proforma var aldersforskjellen i snitt elleve år, mens bare fem år når sakene ble innvilget. For menn har aldersforskjell mindre betydning.
Artikkelen fortsetter under annonsenTyrkia på avslagstoppen
Statistikk som UDI har innhentet etter ønske fra ABC Nyheter viser at søkere fra Tyrkia, Somalia og Marokko er de som oftest får avslag med bakgrunn i proformaekteskap.
- UDI tar i vurderingen av ekteskapet ikke hensyn til søkerens eller referansepersonens kjønn i seg selv, men må i vurderingen se hen til hva som er vanlig og ikke vanlig i det landet søkeren kommer fra (…). Dersom UDI har erfaring med at søkergrupper fra ulike land i større grad enn andre benytter proformaekteskap som en ulovlig innvandringsgrunn, vil dette kunne ha betydning for vurderingen av søknaden, skriver UDI.
Artikkelen fortsetter under annonsenUDI viser blant annet til at det i Nord-Afrika og Tyrkia er svært uvanlig at unge menn gifter seg med kvinner som er eldre enn seg selv. UDI sier samtidig at aldersforskjell aldri vil være eneste moment som gjør at en søknad blir avslått.
Ikke konkludert
Likestillings- og diskrimineringsombudet har foreløpig ikke konkludert i om praksisen er kjønnsdiskriminerende eller ikke. Avdelingsleder Ståle Bratlie opplyser til ABC Nyheter at de er i ferd med å vurdere svarbrevet fra UDI.
Forsker Helga Eggebø er spent på hvordan Likestillingsombudet vil konkludere.
- Det er interessant å gjennomgå problemstillingen med tanke på eventuell kjønnsdiskriminering. Men forskjellsbehandlingen kan også være saklig og legitim, understreker Eggebø.