Og Nobel-prisen går til... billesex med ølflasker

GLAD I ØL: Om enn av andre årsaker enn mennesker. Foto: J`AUS.ENT.SOC/D.GWYNNE/D.RENTZ
GLAD I ØL: Om enn av andre årsaker enn mennesker. Foto: J`AUS.ENT.SOC/D.GWYNNE/D.RENTZ

Forskere hedres nesten 30 år etter at de observerte australske biller i kjødslig omgang med ølflasker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En uke før årets Nobel-prisvinnere annonseres i Sverige, har de alternative Nobel-prisene – «The Ig Nobel Prize» - blitt delt ut i USA. Prisene deles ut hvert år av magasinet Annals of Improbable Research ved Harvard-universitetet.

Prisene går til studier og oppdagelser som kommer litt i skyggen av annen forskning. Hensikten er først å få folk til å le, for deretter å få dem til å tenke.

Les også: Ikke helt Nobel

Årets Biologi-prisvinnere er entomologene Darryl Gwynne og David Rentz, som for nesten 30 år siden observerte australske biller som parrer seg med kasserte ølflasker.

Billene viste seg imidlertid å være kresne i valget av ølflasker, og ville kun forføre brune flasker med et visst prikkete mønster. Grønne vinflasker ble ignorert, skriver BBC.

Forskerduoen oppdaget tilfeldigvis de sprengkåte billene under en feltekspedisjon i det vestlige Australia for snart 30 år siden.

– Det var veldig tydelig at billene prøvde å pare seg. Disse billene har enorme kjønnsorganer, og de er store i utgangspunktet – over fem centimeter lange. Det triste er at billene var døende, men de ville ikke la flaskene være. De var helt utmattet da de falt av flaskene, forteller professor Darryl Gwynne til BBC News.

Prisvinneren sier videre at han er tilhenger å av bruke humor for å formidle forskning til ikke-forskere, og at han er glad for prisen.

Mens tidligere vinnerne gjerne holdt seg hjemme fremfor å ta i mot den relativt gjeve prisen i full offentlighet, ser det ut at Ig-prisen har fått en høyere stjerne de siste årene. Det kan forklare hvorfor sju av ti vinnere i år reiste til seremonien for egen regning, skriver BBC.

Les også: Knuser feilparkerte biler med tanks

Her er listen over årets Ig-prisvinnere:

Fysiologi-prisen: Anna Wilkinson fra Universitetet i Lincoln som sammen med kolleger utarbeidet studien «Ingen bevis for smittsom gjesping hos rødfotskilpadder».

Kjemi-prisen: Et team fra Shiga-universitetet i Japan, som har funnet den ideelle tettheten av luftbåren wasabi som skal til for å vekke sovende mennesker under brann. Det oppfinnsomme teamet har også klart å anvende denne kunnskapen til å finne opp wasabialarmen.

Medisin-prisen: Gikk til to team som har funnet ut at folk tar bedre bestlutninger om enkelte ting, men dårligere beslutninger om andre ting, når de har et sterkt behov for å tisse.

Psykologi-prisen: Tildelt nordmannen Karl Halvor Teigen fra Universitetet i Oslo, som har prøvd å forstå hvorfor mennesker sukker i hverdagen.

Litteratur-prisen: John Perry fra Stanford-universitetet i USA for teorien om strukturert utsettelse, som sier at: «For å klare å yte, må du alltid jobbe med noe viktig. Og samtidig bruke det som en måte å unngå å gjøre noe som er enda viktigere».

Biologi-prisen: Darryl Gwynne and David Rentz, som oppdaget at enkelte typer biller parer seg med enkelte typer australske ølflasker. Duoen har publisert to rapporter om temaet.

Fysikk-prisen: Philippe Perrin og hans kolleger, som har slått fast hvorfor diskoskastere blir svimle og hvorfor hammerkastere ikke blir det.

Fredsprisen: Gikk til borgermesteren i Litauens hovedstad Vilnius, Arturas Zuokas. Han satte i gang drastiske tiltak for å få slutt på at rikfolk setter fra seg de dyre bilene sine hvor de vil. Løsningen ble å knuse feilparkerte biler med stridsvogn.

Prisen for offentlig sikkerhet: John Senders fra Universitetet i Toronto, som gjennomførte en serie sikkerhetseksperimenter der en person kjører bil på en stor motorvei mens et visir gjentatte ganger klaffer ned over ansiktet hans og blinder ham.

Matematikk-prisen: Tildelt en gruppe dommedagsprofeter som lærte verden at det kan lønne seg å være forsiktig når man skal lage matematiske beregninger og kalkyler:

Dorothy Martin fra USA som spådde at verden ville gå under i 1954.

Amerikanske Pat Robertson, som spådde at verden ville gå under i 1982.

Elizabeth Clare Prophet, også fra USA, som spådde at verden ville gå under i 1990.

Lee Jang Rim fra Korea, som spådde at verden ville gå under i 1992.

Credonia Mwerinde fra Uganda, som spådde at verden ville gå under i 1999.

Harold Camping fra USA, som spådde at verden ville gå under i 1994 og senere i 2011.

Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden