ALT BLE FEIL: E16 i Bærum ble gravd opp for å finne årsaken til frostskadene. Det viste seg at veikroppen var for tynn, men i tillegg var det en lang rekke andre feil ved utførelsen. Foto: Truls Tunmo
Alle aktørene sviktet på telehiv
Statens vegvesens håndbok var ikke god nok, rådgiverne prosjekterte ikke korrekt og entreprenørene bygget ikke som de skulle.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette ble feil
- For Rv2 Kløfta–Nybakk er det benyttet for tynn veioverbygning ut fra stedlige grunnforhold, kombinert med for lav dimensjonerende frostmengde sammenlignet med de faktiske frostmengder en har hatt i disse områdene de to siste vintrene.
- For E16 Wøyen–Bjørum synes den valgte overbygningstjukkelsen (1m) å ha vært for tynn i forhold til at det er ujevne grunnforhold på deler av strekningen. Prøvetaking viser i tillegg usortert materialer i forsterkningslaget og for høyt finstoffinnhold (litt telefarlig materiale, T2) i forsterkningslaget og avrettingslaget
- For E18 Krosby–Knapstad er det ikke holdepunkter for at den frosttekniske dimensjoneringen har vært for dårlig. Prøvetaking viser imidlertid usortert materialer i forsterkningslaget og for høyt finstoffinnhold (litt telefarlig materiale, T2) i forsterkningslaget og avrettingslaget. Mangelfull drenering på enkelte partier kan også være en medvirkende årsak.
I Håndbok 018 fra Statens vegvesen er det en tabell som viser hvor dypt man må grave for å unngå telehiv, basert på forventet temperatur i landets kommuner.
Aftenposten avslører at Vegdirektoratet har lagt en annen liste inn i Håndbok 018 som overstyrer tabellen. Denne listen fører til at veiene blir bygget med tynnere overbygning og blir dårligere frostsikret.
Les mer: Veibyggere graver med vilje ikke dypt nok
Gamle tall
Nå avviser Statens vegvesen at hovedårsaken til telehiv og skader på nyere veier ligger her. I en e-post skriver Vegvesenet at denne listen ble tatt inn i håndboken i 2005, men at den er basert på tallmateriale benyttet helt fra 1960 og 70-tallet og at forutsetningene for frostsikring ikke er endret siden.
Derimot er det stadig flere veier og veier med lavere trafikk som blir frostsikret, skriver Vegvesenet i en e-post.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVegvesenet er ikke i stand til å svare på hvor mange kilometer vei som er bygget etter den mildere listen.
Skylder på andre
En ekspertgruppe opprettet av Statens vegvesen har nå avsagt dommen. Den er basert på undersøkelse av strekningene E18 Krosby–Knapstad, E16 Wøyen– Bjørum og Rv2 Kløfta–Nybakk.
Ekspertgruppen konkluderer med at det har sviktet i alle ledd, Vegvesenet som byggherre, rådgiverne som prosjekterer og entreprenørene som bygger.
Rapporten hevder det er registrert både prosjekteringsfeil, mangler ved utførelsen av veioverbygningen og mangler/underdimensjonert drenering.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRapporten sier også at både rådgivere, entreprenører og maskin- og materielleverandører bør få bedre opplæring.
Forenkler håndbok
Ekspertgruppen foreslår at Håndbok 018 Vegbygging blir innskjerpet og at kravene til frostsikring blir tydeliggjort og forenklet. Samtidig skal veiteknologi få økt prioritering i etatens interne opplæring.
Artikkelen fortsetter under annonsenOverfor rådgiverne og entreprenørene skal Vegvesenet holde temamøter og rutinene for entreprenørenes produksjonskontroll må skjerpes. Dette kan gjøres innen et halvt år, ifølge rapporten.
Deretter skal det foretas en analyse av lønnsomheten av økt frostsikring av nye veier og gjøres levetidsanalyser. Både entreprenørene og rådgiverne skal få skjerpet kravene til veiteknisk kompetanse, det gjelder også internt i Vegvesenet.
Ingeniørmangel
Professor Inge Hoff ved NTNU satt i ekspertgruppen. Han antyder at kompetansemangelen kan være et eksempel på at ingeniørmangelen nå er blitt reell.
– Problemet er ikke at sivilingeniørene fra NTNU er for dårlige men at de ikke er tilgjengelige. I de siste årene har det vist seg vanskelig å få ingeniører med veibakgrunn. I de siste årene er det ansatt en rekke sivilingeniører fra UMB, men de underviser ikke i veibygging.
Artikkelen fortsetter under annonsenIngen norske veier bygges frostsikre
For svak og for billig
Likevel mener Hoff at pengemangel er viktig.
– Jeg mener at det bygges for svakt og for billig, men det gjelder ikke bare frost. Også geometri og veibredde, ofte må veiene endres og utvides i ettertid og det blir mye dyrere.
Hoff mener at veikroppen bør gjøres tjukkere enn i dag, men han vil ikke overdrive betydningen.
– Det er litt å vinne på å øke tjukkelsen, det er mer å gå på hvis det er gjort feil. Men økt fokus på kvalitetssikring kontroll er viktigere. Brudd på veinormalen må få konsekvenser, det får det ikke i dag, sier Hoff.
Må skjerpe kravene mot telehiv
Graver opp ny E16 grunnet telehiv
