Putin igjen til topps i sitt «styrte demokrati»

Under Russlands president Dmitrij Medvedev lurer en gammel kjenning: Vladimir Putin er rede til å overta som statssjef i mars neste år. Analytikere tror det kan bety en lang periode med politisk og samfunnsmessig stagnasjon i Russland. Foto: REUTERS / Aleksandr Demjantsjuk / SCANPIX
Under Russlands president Dmitrij Medvedev lurer en gammel kjenning: Vladimir Putin er rede til å overta som statssjef i mars neste år. Analytikere tror det kan bety en lang periode med politisk og samfunnsmessig stagnasjon i Russland. Foto: REUTERS / Aleksandr Demjantsjuk / SCANPIX

Med en karikaturtegning av Vladimir Putin og hans allierte ikledd sovjettidens uniformer og medaljer i år 2024 markerte opposisjonsavisen Novaja Gazeta Putins retur til Kreml.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

President Dmitrij Medvedevs mange uttalelser om reformer og modernisering etter valget i 2008 ble møtt med begeistring i Vesten og i den liberale middelklassen i Russland.

Men om liberalerens skuffelse over hva Medvedev har fått til har vært stor, ble alt håp om en ny kurs i Kreml knust med helgens «kroning» av Vladimir Putin.

Det er nemlig hevet over tvil at Putin vinner presidentvalget i mars neste år. Like sikkert er det at nasjonalforsamlingen, som Putins parti har full kontroll over, har forlenget presidentperioden fra fire til seks år.

Dermed kan Putin, som i dag er statsminister, bli sittende til 2024 – totalt omtrent like lenge som Josef Stalin. Dette danner bakteppet for Novaja Gazetas frimodige førstesidekarikatur.

Brezjnevsk stagnasjon?

Russland er et fundamentalt annet samfunn enn Sovjetunionen var. Kommunisme er erstattet av kapitalisme, russerne kan reise til utlandet og internettrevolusjonen har for lengst nådd landet.

Likevel sammenligner Russland-kjennere nettopp den Putin-styrte perioden landet nå er inne i, med de 18 årene under Leonid Brezjnev fra 1964 til 1982.

Medvedev har snakket mye om modernisering, men stagnasjon er det ordet som går igjen når Putin-epoken, som Medvedev nå bare blir en parentes i, skal beskrives.

En vestlig diplomat fremholdt nylig at «Russland allerede er inne i en stagnasjon det er umulig å se slutten på». Den siste Sovjet-lederen Mikhail Gorbatsjov peker på «fraværet av forandring» som sammenlignbart med Brezjnev-epoken.

Russland-forsker Helge Blakkisrud ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener Putins tilbakekomst til makten ikke i seg selv representerer stagnasjon, selv om valget av ham «peker bakover». Men for å unngå politisk stagnasjon og idétørke blir det viktig at Putin klarer å trekke inn og gi rom for nye dyktige folk til å drive landet fremover, mener han.

Mer av det samme

Sammenligningen med Brezjnev-perioden synliggjør også noen av de største utfordringene Putin står overfor når han igjen skal lede landet.

Økonomisk er Russland blitt en ekte petro-stat som har budsjettert med en oljepris på 78 dollar fatet neste år. Med dagens pris kan det virke trygt, men en lite variert økonomi gjør at et plutselig fall i oljeprisen vil kunne ramme landet hardt.

Mange flinke russere forlater landet, og de rike tar ofte med seg pengene sine. Samtidig fødes det for få barn, så befolkningen krymper dramatisk.

Blant mange russere er Putin mannen som gjenreiste landet, sørget for økonomisk vekst og bedret levekårene kraftig på 2000-tallet.

Samtidig innebar «putinismen» et stramt Kreml-grep om all politisk virksomhet, TV-medier og valg, samt fravær av reformer mot korrupsjon og for en mer variert økonomi og politisk liberalisering.

Analytikerne ser for seg at en ny Putin-epoke vil innebære mer av det samme. Alt håp om en politisk endring må legges i en skuff med påskriften «naive drømmer som har tatt slutt», mener Litauens statsminister Andrius Kubilius.

Et folkeopprør mot Putin anses som lite sannsynlig. Kanskje kan en total økonomisk kollaps føre til demonstrasjoner, men Russland mangler i dag krefter som kan utnytte en slik misnøye, påpeker Blakkisrud.

Putin vil selv etter presidentvalget i mars stake ut kursen. Russere og andre som håper på et åpnere, mer liberalt og politisk mangfoldig Russland, legger lista lavt.

Les flere nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden