Innavl truer travsporten

En islandsk forsker frykter at travsporten vil få store problemer dersom den økte innavlen i sporten fortsetter. Her superhesten Arch Madness  i aksjon i et travløp tidligere i år. (Foto: Rikstoto / Scanpix
En islandsk forsker frykter at travsporten vil få store problemer dersom den økte innavlen i sporten fortsetter. Her superhesten Arch Madness i aksjon i et travløp tidligere i år. (Foto: Rikstoto / Scanpix

Innavl blant travhester har økt betraktelig de siste årene. Nå advarer islandsk forsker mot utviklingen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Varm- og kaldblodshest

Varmblodshester:

Stammer fra varmere strøk, dette ser man på utseende og pels. Varmblodshestene er edlere enn kaldblodshester. De er mer nervøse enn kaldblodshester og kan ha et hissig temperament. De har en slankere kroppsbygning og kortere og ikke fullt så tett pels som kaldblodshestene. I tillegg har de sterke, slanke ben, synlige blodårer og en høyreist holdning. Varmblods ridehester brukes hovedsakelig til dressur- og sprangridning. Den kan også gjøre det bra i feltritt selv om fullblodshesten er sterkere representert i denne grenen. Varmblodstraver er den vanligste varmblodshesten i Norge.

Kaldblodshester:

En kaldblodshest er betegnelsen på den gruppe hesteraser som ligger lengst fra de varmblodige hesterasene som araberhesten og den engelske fullblodshesten. Kaldblodshesten er tung og hardfør, og mange er tunge trekkhester. Alle tre av Norges nasjonalhesteraser, fjordhesten, dølahesten og nordlandshesten er kaldblodshester. Andre kaldblodsraser er Clydesdale, Shire og Percheron. Kaldblodshestene har fått sin betegnelse fordi de ofte har rolig temperament. De tåler også ofte kaldt vær bedre, da de lettere utvikler vinterpels. Muskelmessig er de ofte sterkere i forhold til høyde og kroppsmasse enn varmblodshester. Kaldblodshester kan være store trekkhester, eller små ponnier som shetlandsponnien.

(Kilde: Wikipedia)

Den islandske professoren Thorvaldur Arnasson, som til daglig jobber innen hestesport i Sverige, sier den økte innavlsprosenten blant travsportens varmblodshester er til stor bekymring for sporten.

Frykter sykdommer

Etter studier på hestetypene varmblods-, kaldblods og islandshesten, roper han nå et varsku for sportens fremtid.

- Sporten må passe seg for at økt innavl i dyrene ikke blir for høy. Den må ikke overstige én prosent per generasjon, da kan man i fremtiden få store problemer.

- Noe av konsekvensen til den negative utviklingen er at sykdommer blant hestene kan bli et større og voksende problem, sier Arnasson til ABC Nyheter.

- Taper seks prosent

Det er tidligere påvist at en økt innavlsprosent blant kaldblodshester har gitt svakere løpsprestasjoner og Arnasson har kommet frem til at det samme også gjelder for den varmblodige typen.

Ifølge det svenske nettstedet travsport.se har det de siste 40 årene vært en voldsom utvikling av avl blant varmblodshester. Arnasson sier man hele tiden jobber med en utvikling for å få frem raskere og bedre hester, men at man på grunn av innavl ikke klare å få det optimale ut av dyrene.

- Det er uungåelig å ikke få noe innavl i hester, men hadde man klart å redusere innavlen i hestene hadde man klart å utnytte bedre de framsteg som gjøres med de genetiske sammensetningen dyrene får etter hvilke hingster og hopper som parrer seg og får avkom. I dag taper man cirka seks prosent på at innavl kommer inn i bildet, sier Arnasson til ABC Nyheter.

Et av argumentene islendingen bruker for å underbygge trenden er blant annet at hestenes inntjening synker i tråd med økt prosent innavl.

- Snitthesten tjener i snitt 37.450 kroner når den er tre, fire og fem år gammel. For hver prosent innavlsprosenten økes, synker denne summen med 1.400 kroner, opplyser han til ABC Nyheter.

Demper innavl med franske hester

Travsport.se skriver på sine sider at den svenske varmblodshesten i dag består av 90 prosent amerikansk blod og 10 prosent fransk blod. Innavlsprosenten hos den svenske varmblodshesten født i år 2007 er på drøye åtte prosent.

Siden 1990 har innavlsprosenten hos disse hestene økt med to prosent og forskeren frykter at prosenten kan stige til over ti prosent innen kort tid.

Til sammenligning frarådes det mer enn seks prosent innavl i moderne husdyravl ellers i samfunnet.

Arnasson sier man i større skala har begynt å importere franske hester for å stagge den negative utviklingen.

-Amerikanske hester har en mye høyere prosent innavl i seg enn franske dyr, derfor har man begynt å importere franske hester for å dempe innavlsprosenten på varmblodshester, sier islendingen til ABC Nyheter.

Arnasson fant også klare tegn på at hestene med høyest innavlsprosent hadde svakere rekorder og en kortere karriere i snitt, enn hestene med lavere prosentandel innavl.

Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden