Skumle drømmer:Derfor har barn mareritt

Drømmer er kan være både fantastiske og skumle fortellinger. De er også små beskjeder til oss fra det underbevisste og en måte å bearbeide livets utfordringer på – både for store og små.

Drømmenes innholdsrike symbolverden og kreative handling stimulerer fantasien og kreativiteten.

– Barn har god kontakt med følelsene sine, og de har ofte en intuitiv forståelse av drømmer. For barn er drømmens symbolverden naturlig knyttet til følelseslivet og bidrar til å berike barnets forestillingsevne og fantasi, sier Elin Caplin, spesialpedagog og kursleder i Norsk drømmeforening, Via Somnii («drømmens vei»).

Alle barn har mareritt

Mareritt er vanlig blant barn, og disse drømmene begynner i tidlig alder. De aller fleste barn har mareritt, ettersom det er mange inntrykk å fordøye. Mareritt kan oppleves som veldig skummelt for små barn.

– Hvis barnet ofte har mareritt, kan det være er et varselsignal om at noe ikke er helt som det skal. Da kan det være lurt å se om det er noe som går igjen, og om det er lurt å handle og justere ting i barnets liv ut fra dette, sier Karin Austdal, kursleder i Norsk drømmeforening.

Ikke vekk barnet hvis det har mareritt. Gå heller stille inn på rommet og si med rolig stemme at du er her og passer på. Barnet er i ferd med å bearbeide noe, og må få drømme ferdig.

Også Lisbeth Holter Brudal, spesialist i klinisk psykologi, mener det er viktig å ha en riktig holdning til de skremmende marerittene. Det er viktig å møte barnet med aksept, nysgjerrighet og et utforskende sinn.

– Ikke være redde for barnas mareritt. De tar med seg det som skjer i livet og ting de har sett på TV inn i drømmene sine. Det er normalt med angstdrømmer for barn. De bruker dem til å ta kontroll over følelser og tanker, forklarer hun.

I samarbeid med psykologektemann Paul Jan Brudal har hun skrevet boken Drømmens psykologi.

Vær rolig

Har barnet ditt vonde drømmer, bør du selv være rolig. Trøst barnet, ha øyekontakt og be ham eller hun fortelle om drømmen. Det gir barnet trygghet.

– Hør på drømmen og legg merke til om det er noen som hjelper barnet i drømmen. Fokuser i så fall på det, sier Elin Caplin.

– Mangler barnet hjelpere i drømmen, kan man si «neste gang kan du rope på meg, så kommer jeg og hjelper deg i drømmen». Da føler barnet seg ivaretatt, og ser en naturlig løsning: Mor og far finnes tilgjengelige for hjelp.

Med foreldrenes støtte og oppmuntring kan skumle monstre i drømmen bli mindre skremmende, og barnet blir bedre i stand til å håndtere den konkrete utfordringen monsteret representerer i hverdagen.

Monstrene er symboler

Store forandringer som flytting, start i ny barnehage eller det å få små søsken, avspeiler seg også i søvnen. Drømmene avslører rett og slett barnas følelsesliv.

– De opplever det så voldsomt fordi de er så knyttet til følelseslivet. Det er derfor monsterdrømmer forekommer hyppigere hos barn. Monstre kan være et symbol på at en av foreldrene eller en annen voksen har vært sint og dermed skremt barnet, og at barnet ikke har skjønt hvorfor den voksne ble sint. Da er det viktig å gi barnet ekstra kjærlighet og trygghet, sier Karin Austdal.

Hun mener barnet kan huske og gjenfortelle drømmer helt ned i 3–4-årsalderen. Men det kommer an på hvordan man spør.

– Hvis du spør om barnet har «sett noe mens det sov i natt», kan det svare ja på det og fortelle.

Fra 5–6-årsalderen er barnet bevisst at det drømmer og kan gjenfortelle detaljer. Man kan også be barnet tegne drømmene sine.

Speiler våre ønsker

Drømmene tar opp det som er viktig for oss. I drømmene speiles våre ønsker og målsettinger, våre utfordringer og problemer.

– Drømmen viser oss et helhetsbilde av situasjonen vi er i og kan vise oss mulige løsninger eller alternativer som kan hjelpe oss videre. Drømmen kan for eksempel hente inn et godt forbilde, eller påminne oss om at vi har mestret ulike situasjoner tidligere, slik at vi skal få nytt mot til å handle igjen. Enhver opplevelse av å handle konkret i situasjoner, minsker bekymringer og øker selvtilliten, forklarer Caplin.

Drømmen peker på de utfordringer eller konflikter barnet står overfor akkurat nå, men også på barnets ressurser til å komme igjennom dem.

Derfor er det viktig at foreldre spør hva barna drømmer om og lytter til deres fortellinger.

– Vi regner med at barn begynner å drømme allerede i mors liv. Det er registrert hjerneaktivitet som ligner på den vi voksne har når vi drømmer, sier psykolog Brudal.

Opplevelser og følelser

Barn har god kontakt med følelsene sine. Voksne tenker rasjonelt på hvordan de praktisk skal løse hverdagens problemer, mens barn opplever livet her og nå.

Barnets behov for kjærlighet, trygghet og bekreftelse i hverdagen er det sentrale. Barnets forestillingsverden inneholder mindre fakta, men desto mer følelser og opplevelser enn den voksnes. Dermed virker barns drømmer mer fantasifulle og dramatiske enn voksnes.

– Drømmene forteller om hvordan barna opplever livet sitt, hvordan relasjonen til foreldrene og venner er og om deres bekymringer, sier Elin Caplin.

Behov for dyp søvn

Barn har et stort behov for dyp søvn. De små har påfallende mye mer REM-søvn – også kalt drømmesøvn – enn voksne. Barna har mye å bearbeide og mye å lære seg.

Det er mest av denne søvntypen i den første tredelen av natten. Nyfødte tilbringer rundt 50 prosent av søvnen i REM-søvn, og fra nyfødtperioden og fram til voksen alder synker andelen til ca. 20 prosent av den totale søvnen.

– De minste barna drømmer hele tiden, men mangler språk til å fortelle om det, sier Elin Caplin.

– Babyer drømmer om mat og nærhet. Når de lager suttemunn i søvne, er det pupp de drømmer om, sier Karin Austdal.

Drømmer om dyr

De minste barna drømmer mest om dyr. Fram til 4-årsalderen dreier 61 prosent av drømmene seg om dyr, mens de utgjør 36 prosent av drømmene i aldersgruppen 4–7 år. I denne perioden er gjerne drømmene om skremmende ting.

– Med disse drømmene temmer barna sine egne følelser og tanker, sier psykolog Lisbeth Holter Brudal.

Når barna blir 6–7 år, drømmer de fremdeles om dyr, men da gjerne om tamme dyr. Etter 7-årsalderen drømmer barna som voksne.

– Til sammenligning drømmer 7,5 prosent av voksne om dyr, så det er stor forskjell, sier hun.

Snakk om drømmene

– Barnebarnet mitt våknet her om dagen og sa han hadde en TV bak øynene, forteller Lisbeth Holter Brudal. – Barn kan fra tidlig alder si hva de har sett i drømme. Så kommer det an på hva slags kultur familien har for å snakke om det.

Hun omtaler drømmer som «en e-post fra det underbevisste», og påpeker viktigheten av å snakke med barna som hva de har drømt. Det er spesielt viktig å snakke med ungdom om drømmer.

– De synes drømmer er spennende og vil gjerne fortelle. Vil man ikke snakke om drømmene sine, kan man fort ta det med seg resten av livet. Man kan bli kvitt vonde drømmer ved å snakke om dem, sier Brudal.

Drømmetolker Karin Austdal er enig.

– For foreldre er det fint å kunne utnytte informasjonen som er der. Man kan få med seg ganske mye, og det gir et forsprang til å få med seg ting som er vanskelig for barnet å uttrykke. Dessuten er det fint å vite når barnet trenger litt ekstra grenser, trygghet eller kjærlighet.

Man trenger ikke gå på drømmetydningskurs for å snakke med barn om drømmer. Her gjelder det å bruke sunn fornuft.

Kilder: Via Somnii, Vi Forældre og Tidsskrift for den norske legeforening.

Les også:

Søvn er like viktig som mat

Slik gir du barna riktig trøst

Slik snakker du med barna om følelser

Artikkelsamling: Alt om barn og søvn

Les flere nyheter her