Din hverdag kan bli et barns redning, skriver generalsekretær Bernt G. Apeland i UNICEF Norge. (Foto: Nina Ruud)
Du er viktigere enn du tror
Vi må redusere voksnes frykt for å vise at de bry seg om barna i sitt nærmiljø, slik at alle barn i Norge opplever å bli sett og at det finnes noen som bryr seg.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
De fleste barn i Norge har det godt, men mange strever også i en hverdag preget av rusmisbruk, vold, mobbing og ensomhet.
Rundt 100 000 barn lever i følge FAFO under fattigdomsgrensen. Helse- og omsorgsdepartementet rapporterer at mer enn 200.000 barn har foreldre som ruser seg på en slik måte at barna reagerer.
Den ene
Vi vet at mange av disse barna gjør sitt ytterste for å skjule forholdene hjemme, og ofte er det få eller ingen som vet hva de strever med.
De fleste av oss kan nok huske at vi i møte med barn på skolen eller i barnehagen, iblant har fått en urolig magefølelse og tenkt at her er det noe som ikke stemmer.
Men hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at vi gjorde noe aktivt for å undersøke om følelsen stemte?
Forskning utført av May-Britt Drugli ved NTNU, viser at de voksne som har hatt det vanskelig i oppveksten, men som likevel klarer seg godt senere i livet – er de som hadde minst én voksen som gav dem anerkjennelse, omsorg og energi – de har hatt Den ene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMot til å bry seg
Du trenger ingen erfaring eller ekstra kunnskap for å være Den ene voksne som ser og bryr seg. Det du trenger er mot til å bry deg og raushet nok til å se bakenfor den frekke, utagerende jenta eller den stille, innadvendte gutten du ikke får blikkontakt med.
Å få hjelp til lekser, oppleve anerkjennelse for innsats eller å få ta del fellesskapet rundt et middagsbord, kan være det lille pusterommet et barn som strever, trenger i hverdagen sin.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIngen barn skal måtte stå utenfor fellesskapet, og alle skal oppleve å bli sett når de trenger det.
Vi har alle et ansvar for å se og inkludere de barna som trenger det mest, og nettopp dette bør være temaet på høstens foreldremøter på skoler og i barnehager: Hvordan kan vi som voksne ta et aktiv ansvar for å se og inkludere barn i vårt nærmiljø?
Mange av dem som har vært Den ene for noen – for eksempel læreren, treneren eller naboen - blir veldig overrasket over at de har vært nettopp det. «Jeg gjorde jo ingenting,» er gjerne Den enes inntrykk av handlingen.
For den som ble sett var det helt avgjørende. Alle trenger å bli anerkjent – også barn. Din hverdag kan bli et barns redning. For barn i vanskelige situasjoner kan én omsorgsfull voksen som gir av seg selv og en tid, bety uendelig mye.
Vi kan alle være Den ene.
