Kornet drukner ved Nitelva

Åkeren ligger i dalbunnen like ved Hakadal kirke og Glitre sanatorium, der elveleiet slynger seg i svinger som tvinger Nitelva til å skyte fart.

– Farten og de kolossale vannmengdene i elva den siste tiden har forårsaket katastrofen, konstaterer Alme.

Han forklarer NTB hvordan han har forsøkt å redde jordmasser som vannmengdene river med seg. En fangedam i utkanten av åkeren er anlagt for å fange jordmasser som skylles bort.

– Det blir halv avling i år, men jeg får bare fôrpris for den. Kvaliteten blir for dårlig til å få matpris på det vi greier å treske, sier han.

Halv avling har Alme opplevd også tidligere år, men ikke at den i tillegg må selges billig som fôr.

Les også: Norske bønder på støtte-toppen

1.000 mål

De 45 målene ved Nitelvas bredd utgjør bare en liten del av det dyrkbare arealet Espen Alme forpakter. I 20 år har han forpaktet og drevet foreldrenes gård på 100 mål.

– De gamle er som bønder flest. De gir ikke fra seg jorda før de må, forteller han med glimt i øyet.

I løpet av disse to tiårene har han stadig utvidet virksomheten. I dag forpakter han 1.000 mål, der han dyrker havre, hvete og gress.

– I Hakadal er nedbørsmengden blitt målt siden 1892, men aldri tidligere er det målt så mye nedbør her som i sommer, sier bonden.

Alt så veldig bra ut før det begynte å regne. Aldri har han sådd så tidlig som i år. 1. mai var han ferdig. Normalt er han ikke ferdig før 17. mai.

Nå ser hakadalsbonden bare legde og ubrukelig korn i store deler av åkrene – og brun gjørme og dype hjulspor fylt av vann, der han har forsøkt å komme til med treskeren.

Les også: - Regjeringen uten respekt for jordbruket

Store tap

Alme tviler på at han vil få inn mer enn han må betale for såkorn, gjødsel og jordleie.

Nevneverdig håp om ekstraordinær avlingsskade på grunn av ekstraordinære omstendigheter, har han ikke:

Hadde vi derimot fått naturskadeerstatning, i det minste der elveflom har ødelagt avlingene, ville tapet blitt mindre, forklarer han.

Men elver som går over sine bredder og legger bondens åker under vann kvalifiserer ikke til naturskadeerstatning, bare til avlingsskadeerstatning, som regnes ut fra gjennomsnittsproduksjonen de siste fem årene.

Flere regnsomrer på rad vil følgelig dra erstatningsutbetalingene ned. Og kornbøndene på Østlandet har vært plaget av regn i flere somrer nå – om ikke så ille som i år.

I etterpåklokskapens lys er Alme kommet til at han burde gitt seg som bonde for 15 år siden. Men nå er det for sent: – Store penger er investert i nødvendig maskinpark, blant annet i tresker og korntørker. Det var han nødt til, fordi nabobøndene med tresker og tørker ikke lenger hadde kapasitet til å hjelpe ham.

– Korntørkeren kjøpte jeg av en nabo som var så lur at han ga seg for et par år siden, forteller han, og forsterker etterpåklokskapen med et to harde fakta:

– Kornprisen har stått stille i en årrekke. Jeg får ikke mer for kornet i dag enn foreldrene mine fikk på 80-tallet. Men nødvendige innsatsfaktorer, som gjødsel og diesel, er blitt mye dyrere. Da finanskrisen var et faktum, 1. juli 2008, ble gjødselprisen doblet, sier Alme.

Les flere nyheter