Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
40 prosent av pasientene ved norske sykehus fikk for dårlig smertebehandling etter operasjon. Det viser en undersøkelse som lege og forsker Olav Magnus Fredheim har utført på 215 pasienter ved 14 sykehus.
- Det vil alltid være noen pasienter der smertebehandlingen virker dårligere enn forventet, men vi synes det er en urimelig stor andel som har hatt såpass kraftige smerter, sier Olav Magnus Fredheim til ABC Nyheter.
Smerteintensitet måles på en skala fra 0 til 10, der 10 er den verste tenkelige smerten. Smertenivå under 3 regnes som rimelig akseptabelt, mens smerter på nivå 4 eller høyere innebærer betydelig ubehag for pasienten.
I undersøkelsen, som først ble omtalt i Tidsskriftet for Den norske legeforening, oppga hele 40 prosent at de hadde smerte på 4 eller høyere et døgn etter operasjonen. Så mange som 1 av 10 hadde smerter på 6 eller høyere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForskeren forklarer funnene med at legene ikke er flinke nok til å skrive ut riktig smertestillende.
- Vi ser at veldig mange pasienter får bare en eller to typer smertestillende i stedet for det som regnes for den beste typen smertebehandling, nemlig en kombinasjon av 3-4 typer smertestillende. Derfor er det ikke overraskende at så mange har kraftige smerter, sier Fredheim.
Studien avdekket også at bare halvparten av pasientene var blitt spurt om hvor mye smerter de hadde, tre av fire ble tilbudt ekstra smertestillende – og smertenivå var dokumentert i bare en fjerdedel av journalene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Vi vet at pasienter har høy terskel for å be om ekstra smertestillende. Helsepersonell må derfor aktivt spørre om hvordan smertene er og gi smertestillende etter behov. Når dette svikter, er det mange som har unødvendig vondt.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Lege Olav Magnus Fredheim har forsket på smertebehandling etter operasjoner ved norske sykehus. Han mener både leger og sykepleiere har en jobb å gjøre for å gi pasientene bedre smertelindring. Foto: Privat
- Du taler for økt bruk av smertestillende. Kan det også ha negative konsekvenser?
- Alle smertestillende har potensielle bivirkninger, og trygg bruk krever at legene sjekker om det er forhold ved pasientene som er uforenlig med preparatene. Men vi ser at bruken av mange legemidler er så lav at det er langt flere pasienter enn de det ikke ville vært trygt for, som ikke får dem.
Utover å være ubehagelig for pasienten, har kraftige smerter også andre negative konsekvenser.
- Smerter gjør at pasienten trenger mer hjelp til stell og blir mindre selvhjulpen, noe som er en negativ opplevelse. Å ha mye smerter øker også risikoen for komplikasjoner som lungebetennelse og blodpropp, som gir pasienten ytterligere ulempe og plage. I tillegg påfører det samfunnet en mye høyere ressursbruk, påpeker Fredheim.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener norske sykehus har et stort forbedringspotensial når det gjelder smertebehandling.
- Det mangler verken medikamenter eller metoder, men det handler om å bruke det repertoaret vi har. Legene er i dag sjenerøse med å skrive at pasienter kan få morfin ved behov, men de bør i større grad foreskrive kombinasjonsbehandlinger.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser til at det er bedre med moderate doser av flere medikamenter fremfor å måtte gi mye morfin.
Professor ved Ullevål universitetssykehus, Johan Ræder, er enig i Fredheims vurderinger.
- Altfor mange har smerter etter en operasjon, på tross av at vi har gode hjelpemidler og tilstrekkelig kunnskap, skriver han i en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.
- Dette skyldes både at smerte blir for dårlig registrert og dokumentert, og at tilgjengelige medikamenter og metoder ikke brukes optimalt. Registrering og dokumentasjon av smerteintensiteten bør være like naturlig som å registrere eksempelvis pulsfrekvens blodtrykk, kroppstemperatur og naturlige funksjoner. Vårt gamle visittmantra «hvordan har vi det i dag?», er definitivt ikke godt nok.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener en ubegrunnet frykt for svært sjeldne bivirkninger av betennelsesdempende smertestillende (NSAID) fører til en underbehandling i dag. Det resulterer i stedet i en overdreven bruk av opioider (morfinlignende preparater), som kan ha mer alvorlige bivirkninger.
- Vi har en jobb å gjøre for pasienter som har smerter etter en operasjon. Gode basisrutiner bør tilpasses forholdene på det enkelte sykehus, det aktuelle inngrep og den enkelte pasient, skriver Ræder.
