- Det så ikke bra ut

En båtkortesje sirkler rundt Utøya da pårørende og overlevende etter massakeren på Utøya, der Anders Behring Breivik skjøt og drepte 69 mennesker, besøkte øya. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix.
En båtkortesje sirkler rundt Utøya da pårørende og overlevende etter massakeren på Utøya, der Anders Behring Breivik skjøt og drepte 69 mennesker, besøkte øya. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix.

Politimannen som førte den røde båten til Utøya sier han følte seg hjelpesløs.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da bomben smalt i Oslo, hadde han gått av vakt som innsatsleder, og satt på pauserommet på politistasjonen i Hønefoss og fulgte med på fjernsyn.

– På ett eller annet tidspunkt hører jeg at det ringer flere telefoner enn vanlig på operasjonssentralen, sier Hval til Politiforum.

Autopilot

Der sitter politioverbetjent Lill Heidi Tinholt. Den aller første telefonen der det som er i ferd med å skje på Utøya blir kjent for politiet, blir satt over fra AMK. Klokka er blitt 17.26.

– I den neste samtalen får jeg et større bilde. Det er snakk om en mann i politiuniform med automatvåpen som går rundt og skyter på Utøya, sier Tinholt til Politiforum.

Operasjonslederen begynner straks innkallingen av mannskaper, mens telefonene strømmer på, både fra Utøya, fra medier og kollegaer som vil hjelpe. Situasjonen beskrives som om de går på autopilot.

– Jeg tror kanskje aldri vi får full oversikt over hva som skjedde den første timen, sier Tinholt.

Men hun understreker:

– Jeg opplever at alle gjør et meget godt stykke politiarbeid for å løse situasjonen vi er oppe i. Rolige, tydelige beskjeder blir gitt fra første patrulje og gjennom den første timen.

Tok inn vann

Politibetjent Hval har i mellomtiden gjort klar den røde politibåten, og kjører sammen med en kollega fra Hønefoss til Steinsfjorden, den utsettingsplassen de bruker oftest.

Herfra tar de vannveien til Storøya, der beredskapstroppen fra Oslo møter de lokale tjenestemennene litt over klokka 18. Også politiførstebetjent Håvard Gåsbakk blir med i båten. Avstanden fra Storøya til Utøya er 3,5 kilometer.

Men allerede mens de laster om bord mannskap og utstyr, tar båten inn vann. Med elleve menn om bord, alle med 30 kilo ekstra i våpen, skjold og vester, beveger så gummibåten seg i sneglefart i rundt to minutter før motoren stopper.

– Jeg følte meg så hjelpeløs. Og forbannet. Det var den verst tenkelige situasjonen. Noen drev og skjøt på ungdommer, og vi lå der på fjorden, sier Hval til Bergens Tidende.

Hjelpeløs

Redningen ble private båter. Alle, bortsett fra Håkon Hval, gikk over i to båter som kom til unnsetning, og kom fram til Utøya på få minutter. Like etter ble terrorsiktede Anders Behring Breivik pågrepet.

I ettertid har politiets valg av fartøy og utgangspunkt for turen over til Utøya blitt kraftig debattert. Den røde gummibåten har blitt selve symbolet på kritikken mot politiet.

– Det så ikke bra ut, innrømmer Hval. Likevel oppleves kritikken som urettferdig. Hval, Gåsbakk og andre i Nordre Buskerud politidistrikt, fremhever dette overfor Bergens Tidende: De mener at tid ikke gikk tapt, og at de, ut fra forutsetningene, gjorde det de kunne.


Les også: Beordret sivile i skuddlinja

Les flere nyheter

Personvernpolicy