Libyas oljeproduksjon:Kan ta lang tid

Produksjonen utenfor det oljerike området utenfor byen Ras Lanuf stanset mer eller mindre opp da urolighetene i Libya begynte å spre seg i landet. Det kan ta lang tid før produksjonen vil være tilbake på normalt nivå, mener eksperter. Foto: Gianluigi Guercia (AFP Photo)
Produksjonen utenfor det oljerike området utenfor byen Ras Lanuf stanset mer eller mindre opp da urolighetene i Libya begynte å spre seg i landet. Det kan ta lang tid før produksjonen vil være tilbake på normalt nivå, mener eksperter. Foto: Gianluigi Guercia (AFP Photo)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Libya er avhengig av inntektene fra oljeproduksjonen i landet. Men mye tyder på at det kan ta lang tid før produksjonen er oppe på normalt nivå igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Oljeindustrien i Libya:

Libya er regnet som en viktig olje- og gasseksportør med mange lovende områder både på land og til havs med 46,4 milliarder fat påviste oljereserver.

Til sammenligning er Norges påviste oljereserver til dags dato regnet til å være på rundt 6,7 milliarder fat.

Før det ble funnet olje i landet, var Libya et land med veldig dårlige økonomiske utsikter. Landet hadde vært en viktig slagmark under begge verdenskrigene.

Fra 1911 har naturressursene i Libya være under både tyrkisk, italiensk, britisk og amerikansk kontroll.

Det første drivverdige oljefunnet ble gjort i 1959. Over 40 oljeselskaper flyttet inn i landet for å drive med leteboring.

Libyas statseide selskap National Oil Corporation (NOC) ble etablert i 1968, og hadde innen 1973 skaffet seg kontrollen over leting, utvikling, produksjon, raffinering, prossessering og markedsføring.

Gassproduksjon og eksport har økt betraktelig siden rørledningen Greenstream til Italia ble åpnet i slutten av 2004.

Kilde: Aftenbladet.no

Selv om Libya kun har stått for to prosent av verdens oljeproduksjon er inntektene fra industrien svært viktig for landet som før krigen eksporterte rundt 85 prosent av alt som landet klarte å utvinne.

Libya vil reparere en rekke oljebrønner de nærmeste dagene og gradvis få oljeeksporten i gang igjen, ifølge en talsmann for Det nasjonale overgangsrådet.

– I løpet av de neste dagene venter vi at en rekke oljebrønner vil bli reparert, sa Ali Tarhuno, som håndterer spørsmål omkring olje og finans for overgangsrådet, til pressefolk i Tripoli tirsdag .Samtidig sier verdens største frakteselskap, Maersk, at den vil gjenoppta skipsfrakten til Libya i september etter at den har stått stille siden februar.

Det kan imidlertid ta tid før de produksjonen kommer skikkelig i gang igjen.

Et nytt Irak?

– Det er mange som ser på Libya i dag som et nytt Irak. De klarte å komme fort i gang med produksjonen igjen, men det tok lang tid å komme skikkelig tilbake, sier spesialrådgiver i Intsok Willy Olsen til Stavanger Aftenblad.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kinas dører er fremdeles lukket

Men det er ikke bare Libya som får problemer når produksjonen stanser opp. Et land som Italia, med oljeselskapet Eni i spissen, er helt avhengig av å importere gass fra Libya for å kunne dekke landets energibehov. Importen fra Libya representerer på samme tid så mye som en tredjedel av selskapets inntekter og det kan få store ringvirkinger for selskapet dersom produksjonen ikke snart kommer i gang igjen. Men Italia er ikke alene om problemet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det østerrikske oljeselskapet OMV har det også travelt med å komme i gang, siden de i tillegg er rammet av opprørene i Jemen, sier Olsen videre til avisen.

Før krigen startet produserte oljeraffineriene i Libya 1,6 millioner fat per dag. Etter at opprørene i Libya begynte å spre seg i februar ble oljeproduksjonen i Libya gradvis, men kjapt, stengt ned. Utenlandske arbeidere ble sendt tilbake til sine respektive hjemland av sikkerhetsmessige hensyn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ørliten produksjon

Til tross for den massive nedstengingen har Libya under borgerkrigen fått hjelp fra Quatar til å opprettholde og eksportere relativt små mengder olje gjennom bruk av oljetankere.

Eksperter som har deltatt i en undersøkelse utført for Reuters mener ekspertene at det kan ta rundt to år før før produksjonen vil være tilbake på samme nivå som før krigen. Oljeanalysebyrået Wood Mackenzie, som har gjort en gundigere vurdering av situasjonen i Libya, har på sin side kommet frem til at det vil kunne ta rundt 36 måneder før landets oljeproduksjon er tilbake på normalt nivå.

– Tiden det tar før produksjonen kan være tilbake til normalt vil avhenge mye av om de tar tilbake de eksisterende oljeselskapene og hvor fort de klarer å mobilisere arbeidskraften. Det avhenger også av hvor mye skade det er på de ulike installasjonene, sier Olsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avhengig av hjelp

– De klarer ingenting selv. Oljeindustrien i Libya har vært drevet av andre, og det var ikke libyere som gjorde jobben, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Libyas oljeindustri har formelt vært styrt av det statseide selskapet National Oil Company, men driften av industrien er det i stor grad utenlandske selskap som har hatt ansvaret for. Noen av de viktigste internasjonale aktørene har vært Eni, Total og Repsol, samt flere amerikanske giganter, blant dem BP og ExxonMobil.

– Hvis det nye lederskapet bringer tilbake Eni, Total, Repsol og de amerikanske selskapene, vil de nok klare å produsere mellom 300.000 og 400.000 fat per dag mot slutten av året, og kanskje en million fat om et år, mener Olsen ifølge Stavanger Aftenblad.

Han forteller videre at noen av oljeselskapene allerede i forrige uke hadde sendt mannskaper tilbake til landet i håp om at det skal skje noe snart. Andre planlegger å komme tilbake i løpet av denne uken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Haster ikke for Statoil

Statoil er blant selskapene som har deltatt i leting og produksjon av olje i Mabruk-feltet og i Murzuq-bassenget på Libyas fastland. Det norske selskapet har også gjennomført leteprogrammer i andre deler av landet.

Olsen mener det ikke er noe hastverk for Statoil å komme seg tilbake, siden prosjektene de har vært med på så langt kun har vært i letefasen.

Det er for øvrig knyttet en del usikkerhet til hvordan oljeindustrien vil komme til å bli organisert etter krigen. Mange mener at den kan komme til å bli styrt av The Arabian Gulf Oil Company (Agoco) som var et datterselskap av det statseide selskapet.

– Det vil sikkert bli diskusjoner om Libya fremdeles skal ha et nasjonalt oljeselskap eller ikke. Der vil det nok være en del delte meninger, sier Olsen.

– Dette er et stammesamfunn. Det ser du på at den grupperingen som har kommet inn og tatt Tripoli er en helt annen enn den som startet opprørene. Derfor blir spørsmålet om det nye lederskapet klarer å holde sammen og komme til enighet om oljepolitikken, avrunder han.

Les flere nyheter her