Kinas dører er fremdeles lukket

Statoil møter fremdeles stengte dører i Kina, ni måneder etter Fredsprisen, men UD øyner håp i forbindelse med olje- og energiminister Ola Borten Moes besøk i bejing i neste måned. Foto: Colourbox.com / Terje Bendiksby (Scanpix)
Statoil møter fremdeles stengte dører i Kina, ni måneder etter Fredsprisen, men UD øyner håp i forbindelse med olje- og energiminister Ola Borten Moes besøk i bejing i neste måned. Foto: Colourbox.com / Terje Bendiksby (Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statoil får fremdeles ikke tilgang til Kinas skifergassressurser, snart ett år etter at det ble kjent at Nobels fredspris skulle gå til Liu Xiaobo. Men norsk UD øyner et lyspunkt i konflikten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Før den kinesiske prisvinneren ble annonsert av Nobelkomiteen i fjor var Statoil i forhandlinger med den kinesiske oljebransjen for et samarbeid om å utforske gassressursene i landet. Den norske oljegiganten hadde håpet å dra i land en avtale med kineserne innen utgangen av 2010.

Nå er det uklart om en slik kunngjøring noen gang vil finne sted, melder Arab News.

– Vi har ikke klart å gjøre noe innhugg i Kina, forteller Statoils letesjef Tim Dobson til Reuters.

Fremdeles motvilje

– Det utvises fremdeles en motvilje mot vårt engasjement i Kina, og dette har åpenbart noe med hva som skjedde med utdelingen av Nobels Fredspris i fjor å gjøre, fortsetter han.

Ifølge Dodson har Statoil vurdert Kinas potensial når det kommer til landets offshoreressurser, men konludert med at ressursene deres på land er mer interessante. Kinesiske myndigheter kan imidlertid være tilbakeholdne med å åpne sine naturressurser også for andre utenlandske selskaper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er vanskelig, om ikke umulig å få noen gjennomslagskraft i Kina. Man kan begynne å lure på om de stenger alle ute for å sikre seg fullstendig kontroll over ressursene selv, sier han.

I år regner Statoil med å bruke mer enn tre milliarder dollar (i overkant av 16 milliarder kroner) på leting, der rundt halvparten skal brukes på søk utenfor norsk territorium. Selskapet skal etter planen prøvebore i 40-50 letebrønner på verdensbasis i løpet av året.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I fremtiden kan man forvente et lignende aktivitetsnivå og et tilsvarende forbruksnivå, fortsetter han.

Flere internasjonale prosjekter

Etter de to siste leteoperasjonene i Angola og i Kasakhstan, sier letesjefen at han jobber med minst tre andre mulige prosjekter.

– Jeg håper å bli ferdig med minst to av dem innen årsskiftet, understreker han.

Statoil, som nylig gjorde to oppsiktsvekkende store funn på norsk sokkel i Nordsjøen, prioriterer leting i norske områder, men utvider samtidig innsatsen i noen nøkkelområder andre steder i verden der selskapet er representert. Blant annet gjelder dette i Mexicogulfen og områder utenfor kysten av Canada og Brasil. I tillegg har Statoil satt inn ressurser på søk i arktiske områder som foreløpig ikke har vært kartlagte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russiske oljeselskaper har vist interesse for å samarbeide med Statoil, som er blant de ledende i verden når det gjelder teknologisk ekspertise for å utvinne oljeressurser i vanskelige områder som de artiske områdene på russisk sokkel som foreløpig ikke er utforsket.

UD øyner håp

I kjølvannet av fredsprisbråket, som har forhindret Statoil og en rekke andre norske selskaper å få tatt opp igjen samarbeidsprosjekter med kinesiske myndigheter, øyner nå Utenriksdepartementet et lyspunkt i konflikten – ni måneder etter at Liu Xiaobo ble tildelt Fredsprisen i desember i fjor.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) skal som den første norske statsråd etter bråket delta på et ministermøte om CO2-håndtering i Bejing i slutten av neste måned.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg gleder meg til turen. Det er en viktig dagsorden og viktige kontakter for Norge, fortalte Borten Moe til Dagens Næringsliv mandag denne uken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forklaringen kan ligge i at det kan bli vanskelig for Kina å nekte en norsk statsråd adgang til Carbon Sequestration Leadership Forum (CLSF), som er et globalt samarbeid opprettet i 2003 for å fremme fangst og lagring av CO2, fordi Kina kun ett av 24 medlemsland.

Spente på mottagelsen

UD er likevel spente på mottagelsen og om Kina vil stikke kjepper i hjulene for Ola Borten Moes besøk i landet.

Ifølge DNs kilder i UD vil det være et gjennombrudd for en oppmykning i det iskalde forholdet mellom Norge og Kina.

- Hvis det lar seg gjøre, vil det være positivt. Men det er opp til kinesiske myndigheter, sier Borten Moe selv til avisen som lurer på om olje- og energiministeren vil kunne få til et bilateralt møte med sin kinesiske kollega mens han er der.

Les flere nyheter her