Raser mot Quick-prosess

Christer van der Kwast ber nå Riksdagens ombudsmann granske de nye Quick-etterforskningene. - De har vært uprofesjonelle, sier mannen som fikk Thomas Quick dømt for åtte mord. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter
Christer van der Kwast ber nå Riksdagens ombudsmann granske de nye Quick-etterforskningene. - De har vært uprofesjonelle, sier mannen som fikk Thomas Quick dømt for åtte mord. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Christer van der Kwast ber om de nye Quick-utredningene granskes. Han var aktor i alle rettssakene, og mener påtalemyndighetene nå ukritisk støtter forsvarerne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

STOCKHOLM: At svenske påtalemyndigheter i forrige uke reelt sett frikjente Sture Bergwall (dømt under navnet Thomas Quick) for drapene på Gry Storvik og Trine Jensen, fikk begeret til å renne over for mannen som var aktor i alle rettssakene.

- Det er en uprofesjonell måte å forholde seg til dette på. Nå tror man på alt Quick forteller, mens en ser bort fra alle de fakta som ble presentert den gangen, sier Christer van der Kwast til ABC Nyheter.

Tidligere i dag ba han den svenske Justitieombudsmannen (tisvarende den norske Sivilombudsmannen) granske påtalemyndighetenes arbeide.

- Han står fritt til å anmelde hvem han vil. Men dette vil ikke påvirke vårt arbeide, sier Björn Ericson som leder Riksenheten for politisaker, den avdelingen som for tiden ettergår aktoratets arbeide i de såkalte Quick-sakene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Ukritisk granskning»

Ericson er personlig anmeldt av van der Kwast. Det samme er den juristen som konkret vurderte Gry- og Trine-sakene, Bo Lindgren. Mandag for en uke siden konkluderte Lindgren med at det var grunn til å ta opp dommen mot Bergwall til ny vurdering, noe som reellt sett innebærer en frikjennelse.

Les også: Frifunnet for to drap i Norge

Dermed er Bergwall frifunnet for fire drap (i tre rettssaker). I sin tid ble han dømt for åtte drap, og han ble under navnet Thomas Quick kjent som Nordens verste seriemorder. Men etter at han for to års tid siden trakk tilbake sine tilståelser, har en funnet grunn til å se nærmere på aktoratet og politiets håndtering av sakene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Ericson og Lindgren har ukritisk sluttet seg til det bilde av utredningene som Bergwalls forsvarere har argumentert for», skriver van der Kwast til Justitieombudsmannen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tidligere aktoren i alle rettssakene mot Thomas Quick, mener Lindgren og Ericson har vært «påfallende passive» og ikke kritisk gjennomgått årsakene til at forklaringene er trukket tilbake.

Les også: - Vi visste Quick løy

Ikke i noen av sakene finnes det tekniske bevis eller vitner som knytter Quick til gjerningsstedet eller offeret. I Lindgrens gjennomgang fremheves dette som usannsynlig og han synes aktoratet burde ha presentert domstolen for en analyse av dette.

I tillegg mener han at domstolen ikke fikk presentert alle nødvendige bevis, deriblant at den siktede ikke kunne kjøre, at hans slektninger avviste påstandene om misbruk i barndommen og at videoen fra åstedsberfaringene var sterkt redigert.

Lindgren mener domstolen ikke ville ha dømt Quick hvis den hadde blitt gjort kjent med dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Bevisene ville holdt

Bergwalls forsvarer Thomas Olsson har i sine begjæringer fremhevet at aktoratet bare presenterte retten for de delene av klientens tilståelser som passet, og i Gry-saken først etter at han har fått se fotografi fra gjerningsstedet.

- Sture Bergwall kunne ikke gi noen selvstendige opplysninger, og tingretten har dømt han basert på feilaktige opplysninger om hva han kunne fortelle, sier Olsson.

Daværende aktor mener derimot at domstolen ble gjort kjent med alle relevante opplysninger. Christer van der Kwast mener påtalemyndighetene i det minste burde tatt opp saken på nytt hvis en fant rom for tvil.

- Jeg mener de sentrale bevisene fortsatt ville holdt, sier han til ABC Nyheter.