Meny

Treholtsaken og lydopptakene:

Pressen får tilgang til lydopptak - PST refses

TREHOLTSAKEN 1985: Statsadvokat Lasse Qvigstad legger ned sin påstand i Treholt-saken, påstanden lyder på 20 års fengsel og bl.a. inndragning av 1.1 millioner av Treholts midler. Her rettssalen med dommer Astri Rynning og lagdommer Håkon Wiker (midten, t.v.) og lagdommer Tore Schei (midten, t.h.). Aktoratet til høyre; - statsadvokatene Lasse Qvigstad (nr 2 f.h.) og Tor-Aksel Busch (helt t.h.). Helt til venstre Treholts forsvarer Andreas Arntzen. Foto: Henrik Laurvik (Scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Retten gir pressen tilgang til alle lydopptak fra åpen rett, og pålegger PST å oversende lydopptak fra lukket rett til Borgarting for vurdering av avgradering.

Saken gjelder begjæring fra en samlet norsk presse om tilgang til lydopptakene fra hovedforhandlingene i Treholtsaken i 1985.

Les også: Pressen krever Treholt-innsyn

Dette skjer etter at Norsk Presseforbund og 20 redaksjoner i mai gikk sammen om et brev der de krevde å få tilgang til lydopptakene i spionasjesaken mot Arne Treholt i 1985. Pressen har hevdet at å nekte dem innsyn i en så stor sak er et inngrep i pressefriheten.

Lydopptakene består av 175 timer med opptak fordelt på 263 kassetter.

Har avvist kravene

Representanter for pressen og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) møttes i et rettsmøte torsdag 25. august, der begge parter fikk fremlegge argumentasjon og dokumentasjon.

PST har gjentatte ganger avvist pressens krav om innsyn i hele opptaksmaterialet fra rettssaken som endte med at tidligere byråsjef Arne Treholt i Utenriksdepartementet ble dømt for landsforræderi i 1985.

Hovedforhandlingene gikk i Eidsivating lagmannsrett, som også nektet pressen innsyn i opptakene og deler av dommen av hensyn til rikets sikkerhet.

Har gitt samtykke

Arne Treholt har gitt sitt skriftlige samtykke til at pressen gis adgang til samtlige deler av lydopptakene fra lagmannsrettens behandling i 1985.

PST skriver mandag ettermiddag på Twitter at de tar tingrettens kjennelse til etterretning og at de vil gjennomgå den og vurdere hvorvidt de vil anke avgjørelsen.

Kritisk til PST

En liten del av de 175 timene med opptak er gjort fra lukket rett. En beslutning om avgradering av disse må tas av Borgarting lagmannsrett. Det er lagmannsretten som i juridiske termer er utsteder, fastslår retten i en beslutning mandag.

– PST er materialets oppbevaringssted, ikke utstedende myndighet, påpeker retten.

Tingrettsdommer Finn Hauge er kritisk til måten PST har håndtert pressens begjæring om å få høre lydopptakene fra rettsforhandlingen i Treholt-saken på.

Han framhever at pressens rolle som offentlig vaktbikkje av demokratiske hensyn er understøttet av rettsavgjørelser både i Menneskerettighetsdomstolen og i Høyesterett.

– PSTs anførsler for tingretten kan oppfattes slik at PST har begrenset forståelse for viktigheten av denne oppgaven, skriver Haugen i beslutningen.

PST-sjefen i dobbeltrolle

Både PST og påtalemyndigheten er lite egnet til å bestemme om pressen skal få høre opptakene eller ikke på grunn av deres tidligere funksjoner i saken, mener retten.

Pressens interesse for opptakene knytter seg først og fremst til hvordan det daværende Politiets overvåkingstjeneste (POT) gjennomførte etterforskningen mot Arne Treholt og om det ble begått lovbrudd i dette arbeidet, påpeker dommeren.

Det gjør at PST-sjef Janne Kristiansen har en dobbeltrolle som gjør at noen vil stille spørsmål ved hvor lojaliteten hennes ligger.

– Etter at Gjenopptakelseskommisjonens siste avgjørelse forelå, var hun ifølge flere pressereferater «forbannet og opprørt på vegne av alle som jobber og har jobbet i Politiets sikkerhetstjeneste» og hun «forventer en unnskyldning fra dem som har fremsatt beskyldningene», mens hun vedrørende EOS-utvalgets konklusjon om ulovlig romavlytting ikke ville beklage slik bruk og uttalte at den bare hadde historisk interesse, skriver Haugen.

Les også: Treholt-saken kostet millionbeløp


Les flere nyheter her

Populært