Meny

Verdenssamfunnet planlegger opprørernes Libya-overtakelse

Kai Eide (t.h.) representerte Norge og Skandinavia i Istanbul torsdag. Her hilser han på Khalid al-Ghai fra De forente arabiske emirater. Foto: REUTERS/SCANPIX
Kai Eide (t.h.) representerte Norge og Skandinavia i Istanbul torsdag. Her hilser han på Khalid al-Ghai fra De forente arabiske emirater. Foto: REUTERS/SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FN vil trolig snart gi klarsignal til å oppheve sperringen av libyske midler slik at opprørerne får tilgang til dem. Norge står klare til å frigi 2.000 millioner kroner.
Slaget om Tripoli

* 20. august bryter bakkekamper ut i Libyas hovedstad Tripoli mellom Muammar Gaddafis soldater og de libyske opprørerne. Opprørernes offensiv støttes av luftangrep fra NATO.

* 21. august inntar opprørerne byen fra flere kanter og feirer i Tripolis gater. Gaddafi sender flere radiomeldinger om at han ikke kommer til å overgi seg.

* 22. august fortsetter harde kamper i hovedstaden. Opprørerne tar kontroll over den statlige kringkastingen som Gaddafi har kontrollert.

* 23. august tar opprørerne seg inn i Gaddafis hovedkvarter i Tripoli. Verken diktatoren eller sønnene hans befinner seg i bygget.

* 24. august intensiveres kampene når soldater som fortsatt er lojale overfor Gaddafi slår tilbake. Opprørerne utlover amnesti og dusør på 1,6 millioner dollar til den eller de som tar Gaddafi, død eller levende.

* 25. august konsentreres kampene rundt det Gaddafi-lojale nabolaget Abu Slim. Vestlige medier melder at britiske og franske spesialsoldater deltar på opprørernes side. I en ny radiomelding ber Gaddafi Libyas befolkning om å bekjempe og ødelegge opprørerne.

* Ifølge Det nasjonale overgangsrådet har over 20.000 mennesker blitt drept i Libya siden den væpnede konflikten startet i februar.

(©NTB)

Norge leder sammen med Tyrkia Den internasjonale kontaktgruppen for Libya, en gruppe som torsdag samlet seg på høyt embetsmannsnivå i Istanbul med diplomaten Kai Eide som norsk og skandinavisk representant. Formålet var å diskutere de neste skrittene for Libya etter en dramatisk uke.

– Dagens mest konkrete tema var arbeidet med å frigi libyske midler som er bundet i internasjonale banker. Det arbeides nå, blant annet fra amerikansk hold, om å få til en beslutning fra FN som formelt kan åpne for dette. Fortrinnsvis vil det skje allerede i natt norsk tid, sier statssekretær Espen Barth Eide i Utenriksdepartementet til NTB.

Les også: Gaddafi skal tas, død eller levende

Trenger pengene

Milliarder av kroner tilhørende Libya står fryst i internasjonale banker, som en del av sanksjonene mot Muammar Gaddafis regime. Over åtte milliarder kroner er sperret i USA alene.

– Vi trenger handling fra FNs sikkerhetsråd for å møte behovene til Det nasjonale overgangsrådet, sa Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu i åpningstalen for møtet, der han oppfordret verdenssamfunnet til å skaffe til veie penger til den nye libyske ledelsen.

Det mest destabiliserende som kan skje etter en maktovertakelse i Libya, er nemlig at opprørsrådet går tom for penger, fastslo rådets «statsminister» Mahmood Jibril torsdag ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Barth Eide opplyser at over 2.000 millioner kroner tilhørende Libya står fryst på norske kontoer, og at Norge allerede har startet forberedelsene med å kunne frigi midlene.

Les også: Plyndrer Gaddafis hjem

NATO fortsetter

Det foregår imidlertid fortsatt harde kamper mellom opprørere og soldater lojale overfor Gaddafi flere steder i Libya. Kontaktgruppen ble derfor torsdag også enige om å videreføre internasjonale militære operasjoner i Libya inntil en våpenstillstand inntrer, opplyser statssekretæren.

– Det er fortsatt en kaotisk situasjon i Libya, men det er opplest og vedtatt at Gaddafi har mistet makten. Internasjonalt er det bred enighet om at overgangsrådet representerer Libya nå, sier Barth Eide.

Les også: Innesperrede journalister er sluppet fri i Tripoli

Planlegge bistanden

Kontaktgruppen for Libya diskuterte derfor også behovet for en god koordinering av bistand til Libya når kampene har lagt seg og en overgangsregjering blir etablert.

– Kontaktgruppen har bedt overgangsrådet lage både en umiddelbar og en mer langsiktig plan for hva de trenger, slik at ikke ulike internasjonale givere kommer løpende med hver sin idé, noe som blant annet skjedde i Afghanistan, sier Barth Eide.

Han understreker at Libya er et relativt velstående land og at de største utfordringene vil være å bygge opp et fungerende statsapparat og andre myndighetsorganer etter at Libya i over 40 år har vært styrt av Muammar Gaddafi personlig og hans nære krets.

– Vår egentenkning er at vel så viktig som penger vil det være å overføre kompetanse. Men aller viktigst er at libyerne er sjef. De må selv definere hva de trenger, sier Barth Eide.

Les flere nyheter her

Populært