Meny

Mediene dempet ordbruken etter 22. juli

– I sportsjournalistikk tyr vi lett til krigsretorikk og store ord, men også i hverdagslivet har jeg omtalt helt banale ting som «krise» og «katastrofe» – for eksempel å måtte gå fire etasjer i TV 2 fordi heisen repareres. Det er det slutt på nå, sier Wathne. Foto: Scanpix
– I sportsjournalistikk tyr vi lett til krigsretorikk og store ord, men også i hverdagslivet har jeg omtalt helt banale ting som «krise» og «katastrofe» – for eksempel å måtte gå fire etasjer i TV 2 fordi heisen repareres. Det er det slutt på nå, sier Wathne. Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter terrorangrepene 22. juli har medienes språkbruk endret seg. Ord som drepende, massakre og blodig benyttes langt sjeldnere.

Ikke minst innen sportsjournalistikken, der slike ord har vært vanlig for å spisse poengene, har bevisstheten rundt ordbruken økt, sier TV 2s Davy Wathne til Dagens Næringsliv.

– I sportsjournalistikk tyr vi lett til krigsretorikk og store ord, men også i hverdagslivet har jeg omtalt helt banale ting som «krise» og «katastrofe» – for eksempel å måtte gå fire etasjer i TV 2 fordi heisen repareres. Det er det slutt på nå, sier Wathne.

Dagens Næringsliv har undersøkt ordbruken i artiklene i Atekst, en database som inneholder alle artikler og innlegg fra 98 norske aviser, magasiner og tidsskrifter. Konklusjonen er at ordene blodig, drepende, massakre, – bombe, dødelig, katastrofe og inferno er langt sjeldnere brukt etter 22. juli enn før.

Språkprofessor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo mener mediene har vært altfor lite bevisste på det kraftfulle språket de bruker.

– Måten mediene bruker mange ord og uttrykk på, sliter i stykker språket. Ordene blodbad, katastrofe og massakre betyr ikke lenger noen ting når vi trenger dem for å beskrive det som skjedde på Utøya, sier han.

Les flere nyheter her

Populært