Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ikke minst innen sportsjournalistikken, der slike ord har vært vanlig for å spisse poengene, har bevisstheten rundt ordbruken økt, sier TV 2s Davy Wathne til Dagens Næringsliv.
– I sportsjournalistikk tyr vi lett til krigsretorikk og store ord, men også i hverdagslivet har jeg omtalt helt banale ting som «krise» og «katastrofe» – for eksempel å måtte gå fire etasjer i TV 2 fordi heisen repareres. Det er det slutt på nå, sier Wathne.
Dagens Næringsliv har undersøkt ordbruken i artiklene i Atekst, en database som inneholder alle artikler og innlegg fra 98 norske aviser, magasiner og tidsskrifter. Konklusjonen er at ordene blodig, drepende, massakre, – bombe, dødelig, katastrofe og inferno er langt sjeldnere brukt etter 22. juli enn før.
Språkprofessor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo mener mediene har vært altfor lite bevisste på det kraftfulle språket de bruker.
– Måten mediene bruker mange ord og uttrykk på, sliter i stykker språket. Ordene blodbad, katastrofe og massakre betyr ikke lenger noen ting når vi trenger dem for å beskrive det som skjedde på Utøya, sier han.
