Meny

Millioner av statsløse er uten rettigheter

Statsløshet går som regel i arv, noe som fører til at barn ofte nektes utdanning og andre rettigheter. Her får imidlertid unge etniske rohingya-flyktninger fra Burma lesehjelp i Kuala Lumpur i Malaysia. Foto: REUTERS/Bazuki Muhammad/SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rundt 12 millioner mennesker på verdensbasis lever usynlig som statsløse uten noen rettigheter.

– Det er som å befinne seg et sted mellom himmel og jord. Du er menneske, men du har ingen identitet, ingen nasjonalitet. Du kan ikke gjøre noe, ingen respekterer deg eller vil forholde seg til deg, sier 42 år gamle Mohamed Alenzi.

I dag er han britisk statsborger, men i mange år var han statsløs. Han våkner fortsatt av mareritt om kontrollposter – og å være forfulgt av politi.

Beduinen Alenzi brøt aldri noen lov, hans synd var å være statsløs. Han nedstammer fra en beduinslekt som i århundre hadde vandret fritt mellom det som i dag er Kuwait, Saudi-Arabia, Syria, Jordan og Irak. Da Kuwait vant sin uavhengighet i 1961, ble Alenzi – og mange med ham – statsløs.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) starter nå en kampanje for å få oppmerksomhet om problemet. Statsløse mennesker er teknisk sett ikke borgere av noe land og de blir derfor ofte nektet grunnleggende rettigheter som tilgang til arbeid, bosetting, utdanning og helse.

Eie eiendom, åpne en bankkonto, gifte seg lovlig eller registrere fødselen av et barn blir en uoppnåelig drøm for mange. Noen blir også fengslet i lange perioder fordi de ikke har noen legitimasjon.

Rettslig vakuum

– Disse menneskene er i desperat behov for hjelp fordi de befinner seg i et rettslig vakuum, sier FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres.

– De er noen av de mest ekskluderte menneskene i verden. I tillegg til vanskelighetene de statsløse selv går igjennom, medfører marginaliseringen av hele folkegrupper også store belastninger på de samfunn de lever i. Mange ganger utløser dette vanskelige konflikter, sier Guterres.

I Norge finnes det rundt 600 statsløse, men de fleste av disse har opphold og lever derfor ganske normale liv, opplyser Norsk organisasjon for statsløse mennesker.

– Men det finnes også en del som ikke har fått lov til å bli i landet og som ikke kan sendes tilbake til noen land. Disse ureturnerbare statsløse asylsøkerne lever på utkanten av det norske samfunnet med svært begrensede rettigheter og ofte i akutt nød, sier organisasjonen på sine nettsider.

Nye stater

Statsløshet er et problem over hele verden, men UNHCR peker spesielt på akutte situasjoner i Sørøst-Asia, Sentral-Asia, Øst-Europa og Midtøsten.

– Statsoppløsninger, nye statsdannelser, overføring av territorier og nye grensetrekninger er de viktigste årsakene til statsløshet de siste to tiårene, sier Mark Manly, leder av statsløshetsenheten på UNHCRs hovedkontor i Genève.

– Verden ønsket dannelsen av Sør-Sudan i juli velkommen, men det gjenstår å se hvordan nye statsborgerskapslover i både nord og sør vil bli satt ut i livet.

Oppløsningen av Sovjetunionen, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia på 1990-tallet resulterte i hundretusener av mennesker over hele Øst-Europa og Sentral-Asia, ble statsløse i mange år. Marginaliserte etniske og sosiale grupper måtte bære hovedbyrden.

Går i arv

En uheldig konsekvens av statsløshet er at den går i arv. I de fleste tilfeller hvor foreldrene er statsløse, er deres barn statsløse fra det øyeblikket de er født.

Uten nasjonalitet er det svært vanskelig å få utdanning eller andre grunnleggende tjenester.

Diskriminering av kvinner forsterker problemet, og de er blant de gruppene som er mest utsatt for å bli statsløse. UNHCRs analyse viser at minst 30 land har statsborgerskapslover som diskriminerer kvinner.

Les flere nyheter her

Populært