Frykter ikke stammekrig

Libyas revolusjonære står overfor tøffe utfordringer i sine forsøk på å bygge en forent stat på vraket av Gaddafis regime. Landet har bare vært uavhengig i 60 år, og i 40 av disse har Gaddafis brutale styre holdt lokk over konfliktene mellom regioner og klaner som ellers kunne ha ført til en kamp om makt og oljeinntekter.

Nå forbereder Frankrikes president Nicolas Sarkozy, den ledende vestlige støttespilleren for opprørerne, seg til å møte statsministeren i Det nasjonale overgangsrådet. Nervøse allierte oppfordrer opprørerne til å befeste sine seire, melder AFP.

Opprørsstyrkene kontrollerer nå storparten av landet, og det raser intense gatekamper i hovedstaden. Mange utenlandske observatører har advart om faren for en voldelig maktkamp blant de seirende opprørerne.

Men eksperter som har uttalt seg til AFP sier Libyas hovedsaklig urbane befolkning har endret seg siden Gaddafis kupp i 1969, og at overgangsrådet og dets vestlige støttespillere har en mulighet til å bygge et lovende nytt land på ruinene av Gaddafis.

Les også: Over 400 drept under kampen om Tripoli

- Ikke Irak

En kvinne holder opp V-tegn for seier (victory) i gatene i Benghazi. Foto: AFP/Scanpix.

- Jeg tror man overdriver trusselen og faren for splittelse, sier Saad Djebbar, ekspert på regionen ved den britiske tankesmien Chatham House.

- Selvsagt vil det råde splid mellom enkelte, men ikke i den grad at de kjemper seg imellom om makten, sier han.

Djebbar spår en overgangsperiode før valg om et års tid. Det libyske samfunnet er delt i omkring 140 stammer og klaner, som er alliert i omkring ti stammekoalisjoner.

Enkelte observatører frykter at landet kan bli delt i kamper mellom rivaliserende grupper om kontroll med handel og oljerikdom. Men Djebbar mener at dersom opprørerne og deres vestlige støttespillere raskt klarer å sørge for nok mat og medisinske forsyninger til å forsikre lokalbefolkningen om at livet vil bli bedre enn under Gaddafi, så vil Libya bestå.

- Libya har en liten befolkning, sier han.

- De er knyttet til hverandre ved ekteskap, stammer og regioner. De kjenner hverandre svært godt. Nå er de også godt utdannet. De har vært forent i lidelse de siste 40 årene.

- Stammer er sosiale sentrum og enheter, de er ikke politiske enheter, sier han, og avviser sammenligningen med Irak.

Les også: Gaddafi lover å kjempe til døden

- Forenkling

En ødelagt bil ligger igjen i gatene i Tripoli. Foto: Patrick Baz/AFP/Scanpix.

Olivier Pliez, en fransk forsker ved det prestisjetunge instituttet CNRS, har studert libysk migrasjon og inntektsfordeling og ofte besøkte landet frem til 2006, sier seg enig i at splittelsen mellom stammene har blitt overdrevet.

- I kompliserte situasjoner reduserer vi alltid ting til de enkleste faktorene, sier han til AFP.

- Vi setter øst mot vest, stammene mot staten. Men å redusere Libya slik er en fornærmelse mot landet og libyerne.

- Vi blir hver dag fortalt at Libya er et stammesamfunn, men det er ikke utelukkende det. Vi insisterer på denne arkaiske ideen, selv om Libya ikke er det eneste landet med stammer. Om stammen en gang spilte en rolle har den blitt tilpasset til det libyske samfunnet, sier han.

Pliez avviser et bilde av libyere som «enkle beduiner i telt», og bemerker at 90 prosent av Libyas sju til åtte millioner innbyggere lever i byer, der de har et bruttonasjonalprodukt per capita som er større enn i nabolandene Tunisia og Egypt.

Les også: USA holder øye med libyske kjemiske våpen

Basisvarer nødvendig

Økonomiske interesser utgjør en større trussel om splittelse etter regiments fall, advarer Pliez.

- Striden om olje og gass vil ikke være det hele, sier han.

- En annen inntektskilde det kan komme til uenighet om er kontrollen med handelsforbindelsene på tvers av Sahara. Mange lokalsamfunn lever av overoppsyn med skip i Middelhavet og lastebiler gjennom ørkenen.

- Men her snakker vi ikke om stamme mot stamme, men mellom grupper som er knyttet sammen av forretningsinteresser, sier han.

Djebbar sier det beste opprørernes utenlandske støttespillere, som Frankrike, nå kan gjøre for å støtte forsøkene på å bygge en ny stat vil være å «oversvømme» Libya med basisvarer og medisinske forsyninger for å berolige befolkningen.

- Gaddafi gjorde en ting rett under sin regjeringstid: han sørget for at basisvarer var sterkt subsidiert, sier han, og foreslår at vestlige styrker vil være bedre egnet til å frakte humanitære varer enn til å sikre territorium.

- Hvis folk får se på fjernsyn at den franske hæren og Nato frakter hvete, matolje og medisiner og gir dem til sivilbefolkningen eller depoter tror jeg ikke det er mange som vil mislike det, sier han.

Les også: Fortsatt ingen spor av Gaddafi

Uenig

Jean-Yves Moisseron, ved det franske instituttet for utviklingsforskning, er uenig i at stammenes innflytelse har blitt overdrevet. Han advarer om at tidligere motsetninger kan skape splid i det libyske samfunnet uten at det nødvendigvis innebærer at landet blir delt.

Han forutsier spenning mellom stammer i øst som er allierte med overgangsrådet og den store vestlige koalisjonen ledet av Warfallastammen, som for en stor del støttet Gaddafi.

Han advarer om vanskelige tider fremover for revolusjonen. Men han er enig i at utfordringen er mer sammensatt enn rene stammekonflikter, og trekker frem at den urbane befolkningen i vestlige opprørsbyer som Misrata identifiserer seg mer med kampen mot Gaddafi enn mot lojalitet til stamme og klan.

- Fremtiden vil bli svært komplisert å håndtere, da overgangsrådet ikke har noen demokratisk legitimitet slik vi forstår det, sier han, og advarer om at opprørernes nære bånd til Nato har forent antikolonialistiske stammer mot dem.

Risikoene til side slår Djebbar fast at konklusjonen simpelthen er at «faren for at Gaddafi blir værende ved makten er verre enn noen annen risiko».

- Det er et fullstendig fravær av en fungerende stat, og dette vakumet kan lett bli fylt, sier han. - Enhver fungerende struktur vil gjøre det bedre enn Gaddafis.

Les flere nyheter