Meny

Grorud-ungdommen stiller politikerne til veggs

Trang Le (18) i ungdomsrådet i Grorud, ikledd egen bydels-genser, håper på rekordhøy valgdeltakelse i år. Foto: Målfrid Bordvik

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ungdommene vil ha getto-stempelet bort og flere til valgurnene.
Her er spørsmålene politikerne må svare på:

1) Hvordan har dere brukt de siste fire årene for ungdom?

2) Kan dere gi konkrete eksempler på ungdomsretta saker dere vil kjempe for om dere blir valgt?

3) Hvorfor skal unge mennesker stemme på deres parti?

4) Hvordan vil dere bedre fritidstilbudet for ungdom?

5) Synes dere Grorud har nok kulturarrangementer, og hva vil partiet deres gjøre for kulturlivet?

6) Hva vil dere gjøre for at unge lettere skal finne jobb?

7) Vil deres parti stemme imot å legge ned fritidstilbud for ungdom i nærmiljøet?

8) Støtter dere at helsestasjonen for ungdom skal være åpen flere dager i uka?

9) Hvordan vil deres parti gjøre Grorud til en tryggere bydel?

10) Hvordan vil dere jobbe for bedre klima og miljø i bydelen?

11) Mange barn og unge kan ikke svømme i bydel Grorud. Vil dere støtte svømmetilbud for alle barn og unge i bydelen?

12) Ungdomsrådet i bydel Grorud foreslår å ha åpen hall, et idrettstilbud for uorganisert ungdom, en gang i uka. Vil dere støtte dette?

13) Grorud bydel trenger også et byomfattende ungdomstilbud (som Riverside, X-ray, og Motorsenter). Vil dere støtte et slikt tiltak i bydelen?

Det aktive Ungdomsrådet i Grorud har kulturtilbud, miljø og skole blant sine kjernesaker, og aksjonerte da Kalbakken ungdomsklubb sto i fare for nedleggelse tidligere i år. Ungdommen vant frem – og nå jakter de nye seire.

Ved forrige lokalvalg var det bare 53 prosent av velgerne i Grorud bydel som brukte stemmeretten sin, bydelen med lavest valgdeltakelse i hele Oslo.

Blant unge velgere er tallet enda lavere. Dette ønsker ungdomsrådet å gjøre noe med. Derfor har de samlet inn spørsmål som ungdommene er opptatt av, som de krever at bydelspolitikerne svarer på. Slik skal de synliggjøre forskjellen mellom partiene og gjøre det lettere for førstegangsvelgere å ta sitt valg.

- Vanskelig

For Trang Le (18) blir høstens lokalvalg første mulighet til å bruke stemmeretten. Foreløpig har hun ikke bestemt seg for hva hun skal stemme, bare at hun skal stemme.

– Jeg synes det er vanskelig å vite hvem man kan stole på i politikken og hva man skal stemme, og jeg tror det er mange som opplever det samme. Derfor prøver vi å hjelpe dem, sier Le.

Svarene ungdommene får fra politikerne, vil de dele ut i brosjyrer i nærområdet.

Bruker stemmen for stemmeretten

Ungdomsrådet bruker også mer utradisjonelle metoder for å nå frem til de unge velgerne. De har utlyst en konkurranse, hvor unge artister kan sende inn sanger som handler om hvorfor det er viktig å bruke stemmeretten. Vinnerne får opptre på Ammeruddagene og Granittrock. De tror musikken kan nå ut til flere.

– Det er litt mer motiverende enn å høre det fra en politiker, sier Vy-Vy Tran, også hun fra ungdomsrådet.

Mer fokus på ungdomssaker i valgkampen vil skape mer engasjement blant unge, tror ungdommene.

– Det er mange ungdommer i bydelen som har mange ønsker og mye de skal ha sagt. Men mange er ikke klar over at de kan gjøre en forskjell ved å bruke stemmeretten, og være med på å bestemme hvordan bydelen skal styres, sier Tran.

Bildet er fra Ungdomskonferansen i mai, som ungdomsrådet arrangerte for å diskuterte hvilke saker hvilke saker som er viktigst for dem og hvordan de skal få bedre polisk gjennomslag. Foto: Habib TahirBildet er fra Ungdomskonferansen i mai, som ungdomsrådet arrangerte for å diskuterte hvilke saker hvilke saker som er viktigst for dem og hvordan de skal få bedre polisk gjennomslag. Foto: Habib Tahir

- Vi bryr oss

I tillegg til spørsmål om hvordan partiene stiller seg til fritids- og kulturtilbud, er trygghet i nærmiljøet en sak som går igjen. Mer synlig politi i gatene er en sak ungdommene er opptatt av.

De understreker at de er stolte av bydelen sin, og er uenige i skildringen av «gettofisering» av Groruddalen, som blant annet Frp-politiker Per Sandberg har uttrykt bekymring for.

Bakgrunnen er at 3000 etniske nordmenn har flyttet fra Groruddalen de siste to årene. I Stovner bydel var det i fjor bare 35,7 prosent etniske nordmenn igjen.

- Vi er stolt av Grorud bydel og prøver å få folk til å se oss annerledes. Det er ingen getto her, og vi ønsker å få imaget om at vi ikke bryr oss om samfunnet vårt. Vi har det fint her; det er fin natur, hyggelige og sosiale mennesker. Folk flytter ikke bare fra, men også til Grorud. Vi er stolte over de mange nasjonalitetene og at folk henger sammen uansett hvilken folkegruppe de kommer fra. Det er et inkluderende miljø, sier Le.

Les også: - Nei, det er ikke en getto

Til høsten går hun ut av Ungdomsrådet, når hun begynner på siviløkonomistudier på BI i Nydalen. Likevel blir hun boende hjemme i Ammerud, hvor hun trives godt.

Onsdag hadde Frp, Rødt, Høyre og Venstre svart på spørsmålene fra ungdomsrådet. SV og Arbeiderpartiet venter de fremdeles på.

Les flere nyheter

Populært