Meny

Blomstenes dronning

En ung jente fester roser til sperringen rundt Regjeringskvartalet. Foto: Trond Reidar Teigen / Scanpix Foto: Berit Roald

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rosen har vært symbol på kjærlighet og sorg i tusenvis av år. Etter terrorangrepet 22. juli har rosesymbolet fått enda mer innhold for oss i Norge.
Rosens historie

• Hundretusener landet rundt deltok i sørgemarkeringer med roser etter tragedien i Regjeringskvartalet og på Utøya.

• Nesten alle land på den nordlige halvkule har brukt rosen som symbol og for å karakterisere guder og personer i mytologien og historien.

• Roser er symbol på fruktbarhet, renhet, skjønnhet og fortrolighet. Den røde rosen er symbolet på lidelse og martyrium. Den hvite er symbolet på selve døden.

• Den greske dikteren Sapfo som levde rundt 600 f.Kr., kalte rosen for blomstenes dronning.

• Grekerne importerte rosen fra Persia. Der var roser så populære at ordet for «blomst» var det samme som ordet for «rose».

• Rosen var hos grekerne og romerne et symbol på kjærlighetsgudinnene Afrodite og Venus.

• Da kristendommen overtok, ble en rekke blomster bannlyst. Mest utsatt var rosen, som romerne hadde dyrket inntil galskap. Den ble forbundet med overdådighet, dekadense, avgudsdyrking og avgudsofring. Andre blomster som også ble forkastet, var lilje og fiol.

• Kirken måtte gi opp kampen mot blomstene, og innlemmet dem i stedet i kristendommen. Den hvite rosen ble symbolet på jomfru Marias jomfruelighet, og den røde rosen ble symbolet på Jesu blod. Rosen var uten torner i Edens hage, tornene kom først ved syndefallet.

• I Europa forsøkte man å lage et språk som var utelukkende basert på blomster.

(Kilde: Boka «Si det med blomster – og historien bak» av Øyvind Risvik)

Mandag 25. juli, tre dager etter det grusomme angrepet på Utøya og Regjeringskvartalet, samlet 200.000 mennesker seg i Oslo sentrum til minnemarkering. Folkemassen hadde på forhånd blitt oppfordret av arrangørene til å ta med roser.

Samme kveld, og i dagene som fulgte, strømmet tusenvis av mennesker til lignende arrangementer i byer og tettsteder over hele landet.

Sterkt symbol

Roser har siden antikken symbolisert både kjærlighet og sorg, forteller Øyvind Risvik, forfatter av boka «Si det med blomster – og historien bak». I boka vier han mye plass til rosen som symbol i den vestlige kultursfære.

– Tragedien 22. juli viser hvor mye blomster betyr. Til de sterkeste historiene trenger vi blomster. Når det gjelder fargebruken, så har jo Arbeiderpartiet den røde rosen som symbol. Vi stilte oss solidarisk med arbeiderbevegelsen og møtte opp med røde roser, selv om mange, inkludert meg selv, la ned hvite roser også. Hvite roser symboliserer blant annet sorg, sier Øyvind Risvik.

Psykologer hadde i forkant av de nasjonale minnemarkeringene varslet om at gjennom slik storstilt sorgbearbeidelse ville mange bli mint på vonde ting, som ikke hadde utgangspunkt i 22. juli. Blomster bidrar til å vekke både de tunge og de gode minnene, sier Risvik.

– Man forbinder blomster med store begivenheter i livet, som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. På minnestundene etter 22. juli kom nok slike begivenheter opp i bevisstheten hos mange. Man husker på egne erfaringer, det dukker opp gamle minner som kanaliseres gjennom blomsterbruken, sier Øyvind Risvik.

Historisk parallell

Trond Blindheim, samfunnsdebattant og rektor ved Markedshøyskolen, ser paralleller mellom sorgen i sommer og Norge etter andre verdenskrig. Da, som nå, var samlende symboler viktig.

– Situasjonen vi opplevde etter 22. juli, minner om situasjonen i Norge rett etter andre verdenskrig. Den gang var kongen og kronprinsen symboler. Angrepet 22. juli var et angrep på grunnleggende verdier i samfunnet vårt, verdier som går på tvers av partigrensene. Mange kjenner i det minste noen som er berørt av massakren på Utøya, og folk sørger over hele landet. Da er det naturlig å samles rundt felles symboler, sier Trond Blindheim.

Kulturarven

BLIKKFANG: Pierre-Auguste Renoir malte ofte roser. "Rosen vor Blauem Vorhang" er fra 1908. FOTO: Wikimedia BLIKKFANG: Pierre-Auguste Renoir malte ofte roser. "Rosen vor Blauem Vorhang" er fra 1908. FOTO: Wikimedia

Det første kjente maleriet av en rose stammer fra Kreta og er datert til ca. 1600 år f. Kr. Roser ble dyrket i det gamle Hellas og i Romerriket, og ble ansett å være de ypperste av blomster, på grunn av sin skjønnhet.

Forestillingen om rosen som den ypperste blomsten har blitt med oss helt til vår moderne tid, ifølge avdelingsdirektør for design og kunsthåndverk ved Nasjonalmuseet, Widar Halén.

– Roser har siden antikken blitt kalt dronningen blant blomster. Både i det gamle Hellas, som vår kultur stammer fra, og i Persia var rosen et symbol på kjærlighet og skjønnhet. Roser sto sentralt i grekernes kult rundt Afrodite, og senere i romernes kult rundt Venus. Rosebusken vokste jo ifølge mytologien opp fra blodpølen til Afrodites døde elsker Adonis, sier Widar Halén.

Da kristendommen etter hvert inntok en dominerende rolle i Romerriket og resten av den vestlige verden, forsøkte man å kvitte seg med de hedenske symbolene. Det lyktes ikke. Løsningen ble i stedet å ta opp i seg symbolbruken fra førkristen tid.

ROSER I KUNSTEN: Roser har alltid vørt en viktig objekt for stillleben. Vincent Van Gogh malte denne frodige rosebuketten i 1890, samme år som han døde. FOTO: Wikimedia ROSER I KUNSTEN: Roser har alltid vørt en viktig objekt for stillleben. Vincent Van Gogh malte denne frodige rosebuketten i 1890, samme år som han døde. FOTO: Wikimedia

– Kristendommen overtok rosen som symbol. Villroser har fem blader, og disse bladene ble symboler på de fem sårene Kristus ble påført på korset. På stedet der Kristus døde, vokste det opp en rose. Røde roser ble et symbol for kjærlighet og oppofrelse, mens hvite roser representerte jomfru Marias renhet, forteller Halén.

Roser og politikk

At Arbeiderpartiets logo er en rød rose, er ingen tilfeldighet.

– Rosen er symbolet til de sosialdemokratiske partiene i England, Irland, Portugal og mange andre land, blant annet Norge. Rødfargen er sosialismens farge, og kombinert med rosen fikk man et sterkt symbol for skjønnhet og omtanke. Rosens viktige plass i vår kunsthistorie har helt sikkert bidratt til valget av rosen som symbol for arbeiderbevegelsen, sier Widar Halén.

Trond Blindheim påpeker at fordi rosen er et såpass innarbeidet symbol, ble den en naturlig del av den nasjonale sorgprosessen.

HAGEROSER: Terosen 'Rio Samba' er en mangefarget skjønnhet. FOTO: WikimediaHAGEROSER: Terosen 'Rio Samba' er en mangefarget skjønnhet. FOTO: Wikimedia

– Jeg kan ikke forestille hvilket annet symbol enn roser man kunne tydd til i minnemarkeringene, sier Trond Blindheim.

Tidligere har det vært laget språk basert på blomster og hva de symboliserer. Det er få rester av dette språket i dagliglivet, men Øyvind Risvik mener man burde lære seg de grunnleggende glosene.

– Alle burde lære seg blomsterspråket, hva de forskjellige blomstene uttrykker. Når ord blir fattige, er det fint å kunne ty til blomster.


Enormt blomstersalg

Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn, forteller at blomsterkjeden merket et markant oppsving i salget av alle salgs blomster uken etter terrorangrepet. Rosetoppen var mandag 25. juli.

– Det var ikke noe problem å selge blomster den uken. Utfordringen lå i å ha nok til salgs. Der blomsterbutikkene gikk tomme, som i Oslo, ribbet folk sine egne hager og blomsterpotter for å ha blomster med til markeringene, sier Ølstad.

25. juli solgte Mester Grønn-kjeden alene ca. 140.000 roser, noe som er 100.000 mer enn på en normal mandag.

– Den uken ble det nok solgt mellom tre og fire millioner blomster i Norge, mot et normalsalg på én til halvannen million, forteller Ølstad, og påpeker:

– Den massive økningen i salget forteller om hvor sterkt blomster som symboler står i Norge og faktisk hele verden. Det er styrke og trøst i blomster.

VILLROSE: Rosa 'Villosa', også kalt bustnype, vokser vilt i norsk natur. FOTO: Wikimedia VILLROSE: Rosa 'Villosa', også kalt bustnype, vokser vilt i norsk natur. FOTO: Wikimedia

Populært