Vakker hverdag

Møbler som er behagelige for øyet, får mennesker til å trives, sa Carl Malmsten. I dag er møblene hans på vei hjem til en ny generasjon.

Malmstens møbler er selve innbegrepet av enkel, skandinavisk design. Hans organiske, vennlige og anvendelige former har overlevd funksjonalisme, industrialisering og lavprisvarehusenes vekst. Og idealene om nærproduksjon, naturmaterialer og at ting skal tåle å bli brukt, er like aktuelle nå som da.

– Farfar fant sine idealer tidlig og holdt fast ved dem, sier barnebarnet Jerk Malmsten.

For menneskene

Carl Malmsten ble født i 1888. Parallelt med at han vokste opp, spredte den håndverkspregede Arts and craft-bevegelsen seg fra England. I Sverige ble kunstneren Carl Larsson og feministforfatteren Ellen Key frontfigurer. Carl Malmsten, som til sin families fortvilelse ikke ville bli akademiker, hoppet som ung og entusiastisk formgiver på det samme toget.

Han leste i stykker Carl Larssons innredningsbibel «Ett hem», og hadde urokkelig tro på Arts and craft-ideene. I motsetning til mange andre beholdt han standpunktet helt fram til han døde i 1972, forteller Jerk Malmsten.

– Han mente at det bare var skikkelige håndverkere som kunne lage møbler som var skapt for menneskene, forteller sønnesønnen.

20-tallsklassisisme

Carl Malmsten ble også tilhenger av 20-tallsklassisismen, den rene, ujålete stilen som i sin svenske versjon fikk navnet Swedish grace, og i Norge ofte kalles nyklassisisme. I likhet med andre representanter for kunst og design på 1920-tallet snakket han om begrepet «vakker hverdagsvare».

Vakre møbler skulle ikke være statussymboler, men brukes og spres bredt. Dette var riktignok et paradoks, siden Malmstens håndlagde møbler bare kunne kjøpes i eksklusive butikker på Strandvägen i Stockholm.

Som formgiver mente Carl Malmsten alltid at møblene først og fremst skulle gagne brukeren. Dette standpunktet fikk prøvd seg da funksjonalismen gjorde sitt inntog på 1930-tallet.

– Han var imot funksjonalismen og industrialiseringen av møbelproduksjonen. Nå skulle formene tilpasses maskinene i stedet for menneskene, og det gikk imot hele grunnsynet hans, sier Jerk Malmsten.

Generasjonsskifte

På 1950-tallet, da Malmsten hadde blitt pensjonist, ble det likevel startet serieproduksjon av Malmsten-møbler. Dette var først og fremst for å finansiere Capellagården, ekteparet Malmstens håndverksskole. Men det skulle også åpne mulighetene for at litt flere kunne kjøpe Malmsten-design.

Det var nå han tegnet designklassikere som lenestolen Hemmakväll, sofaen Samsas og en rekke andre møbler som passet godt foran TV-en i «folkhemmet».Tradisjonelt er det først og fremst de eldre som har latt seg sjarmere av Malmstens møbler. Men i dag er et generasjonsskifte på gang, og møbler som ble kjøpt på 1950- og 60-tallet, omsettes raskt på bruktmarkedene. Jerk Malmsten, født i 1969, tror møblene passer hans generasjon enda bedre:

SØNNESØNNEN: Jerk Malmsten jobber for å spre Carl Malmstens møbelidealer videre til nye generasjoner. FOTO: Jonas Ekströmer/ Scanpix

– Farfar forvaltet en formtradisjon, men han var tidlig ute. Det er akkurat disse verdiene – ressurssparing, enkelhet og god kvalitet – vi snakker om i dag, men kanskje ikke helt lever opp til – ennå.