Ved hjelp av apparatet «Eve» (for eavsdropping – avlytting) klarte NTNU-forskerne å knekke det som er antatt å være en av de sikreste krypteringsformene. Foto: NTNU Info/Geir Mogen.
Norske forskere knekte koden
Forskere ved NTNU har funnet sikkerhetshull i en krypteringsmetode som i teorien regnes for umulig å knekke.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ved hjelp av apparatet Eve har de norske forskerne og deres internasjonale samarbeidspartnere påvist at den bombesikre «kvantekrypteringen» ikke er så sikker likevel.
Kvantekryptering er en måte å distribuere en kodenøkkel til to personer som ønsker å kommunisere helt privat.
- Hvis man skal kommunisere helt sikkert behøver man en slik nøkkel, som kun de to partene kjenner, sier professor Johannes Skaar ved NTNU til ABC Nyheter.
Han leder Quantum Hacking Group ved NTNU, som i sommer la frem sine oppdagelser om sikkerhetsbristen ved dagens kvantekrypteringsapparater i tidsskriftet Nature Communications.
Les også: - Viktige datasystemer er infisert
Fysikk
Kvantekrypteringen utnytter et grunnleggende prinsipp i kvantefysikken, nemlig at man ikke kan måle eller granske individuelle lysfotoner uten å endre dem.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVed distribusjon av kvantenøkler sender man enkeltfotoner fra A til B.
- Kvantefysikken virker slik at hvis noen forsøker å tukle med linjen eller avlytte den vil det forstyrre signalene. Slik er metoden helt sikker, i teorien, sier Skaar.
Det finnes kommersielt tilgjengelige apparater som lager slike nøkler.
- Kvantekryptering benyttes av organisasjoner som ønsker ekstra høy grad av sikkerhet, men om den foreløpig brukes i praksis eller mest til testformål er ikke godt å si. Til det er teknologien både litt fersk, og det finnes i dag begrensninger i forhold til båndbredde og avstanden man kan kommunisere over, sier Skaar.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI tillegg kommer altså sikkerhetsbristen forskerne ved NTNU har påvist.
- Problemet i dag er at utstyret ikke fungerer som det er ment, sier Skaar.
Les også: - Nesten hver tiende soldat kjemper i cyberspace
«Eve»
Forskerne tok for seg detektorene som skal fange opp fotonene når kvantenøkkelen blir sendt.
- Det vi gjorde er å sende inn et sterkt lys som blender detektorene. Da fungerer de ikke slik de er ment, og kan kontrolleres av vår såkalte Eve-boks, sier Skaar.
Eve står for «eavesdropper», altså avlytter.
- Selv om kvantekryptering er beviselig sikkert i teorien, så holder ikke dette om utstyret ikke fungerer. Quantum hacking-gruppa ledes av Skaar og Dr Vadim Makarov. Den holder til ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon på NTNU og Universitetssenteret på Kjeller.
I arbeidet med Eve har gruppen også samarbeidet med Center for Quantum Technologies ved National University of Singapore, samt flere andre internasjonale partnere.
