Meny

Helse i hvert trinn

I fjor produserte Lovatt forestillingen 'Dance, Doctor, Dance!» under teaterfestivalen i Edinburgh, med seg selv i hovedrollen. (FOTO: Pete Stevens)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dans fenger på gulv og skjerm. Og virker inn på alt fra selvtillit til Parkinsons, ifølge britiske forskere.

En ny sesong «Skal vi danse» er klar for norske skjermer. OL-vinner Kari Traa, fotballpensjonist Lars Bohinen og programleder Noman Mubashir er blant kjendisene som skal i aksjon på TV 2 i høst. Mens seerne blir underholdt, kan de selv legge grunnlaget for et bedre liv, skal vi tro britiske forskere. Det samme kan alle andre som liker en svingom.

Les også: Svensk Hollywood-frue i «Skal vi danse»

Intet problem

I 2008 etablerte Universitetet i Hertfordshire nord for London sitt såkalte dansepsykologi-laboratorium. Siden har særlig professor Peter Lovatt gjort seg bemerket. I fjor produserte han forestillingen «Dance, Doctor, Dance!» under teaterfestivalen i Edinburgh, med seg selv i hovedrollen. Nylig inntok han TEDx, en populærvitenskapelig «idémyldringsdag» arrangert av avisen The Observer, for å spre funnene sine.

– Forskjellige typer dans hjelper med forskjellige typer problemløsing, hevder Lovatt på bakgrunn av labforsøk.

– Når folk deltar i improviserte danseformer, hjelper det dem med divergerende tenkning – som brukes der det finnes ulike løsninger på et problem. Tilsvarende, når de sverger til veldig strukturert dans, styrker det konvergerende tenkning – i tilfeller der svaret er entydig.

Parkinsons-effekt

Lovatt og kollegene hans har viet mye tid til å studere hva dans kan gjøre for Parkinsons-rammede.

– Vi vet at når Parkinsons utvikler seg, kan det føre til svekking av divergerende tankeprosesser. Så vi tenkte at hvis vi prøvde improdans med en gruppe pasienter, burde vi kunne se en forbedring i den type tenkning hos dem. Og det var nøyaktig det vi fant.

– Hvordan kan dans ellers forandre måten vi tenker på?

– Flere studier har fokusert på selvtillit hos ballettdansere. Det de har funnet, er at tenåringsballerinaer har betydelig lavere selvtillit enn jenter som ikke driver med ballett. Det er to mulige forklaringer. Én er at jenter med lav selvtillit søker til klassisk dans fordi jaget etter perfeksjon bekrefter det svake selvbildet deres. En annen er at ballettkulturen sliter på jenter fordi de stadig blir fortalt at de ikke strekker til.

Høy toleranse

– Hvilken forklaring støtter du?

– Vi er i ferd med å teste de to hypotesene i labben ved å sammenligne data fra 600 dansere. Blant annet sammenligner vi ballettjentene med utøvere av indisk-klassisk dans som ikke må iføre seg stramme klær under trening. Vi sammenligner dem også med burleskdansere som er tilfreds med å vise fram en fyldigere kropp.

– Finnes det dansestiler som er bra for selvtilliten?

– Slike hvor det finnes høy toleranse for ikke å gjøre alt riktig. Utøvere av irsk tradisjonell dans flirer og ler selv om de er aldri så voksne. Flott er det, mener Lovatt.

– For øvrig indikerer studier at dans som foregår i mer posete, «jazzaktig» antrekk, gir bedre selvtillit enn der tøyet sitter stramt.

Les flere nyheter

Populært