Meny

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):

- Regler stanser ikke bomber

Bombeangrepet på regjeringskvartalet i Oslo kunne neppe vært forhindret ved hjelp av strengere regler, tror Torill Tandberg som er avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om Norge hadde innført alle EU-regler om kjemikalier til hjemmelagde eksplosiver, så ville det ikke ha stanset bombeangrepet på regjeringen.

Rapportering, kontroll og overvåkning av kjemikaliekjøp vil ikke kunne stanse brutale bombemakere som Anders Behring Breivik.

Det mener den ansvarlige for håndteringen av blant annet kjemikalier og eksplosiver ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

- Et regelverk for omsetning av kjemikalier vil aldri hindre terrorisme. Det må kombineres med andre ting, sier DSBs avdelingsdirektør Torill Tandberg til ABC Nyheter.

Nye lover i 2013

Allerede før den hjemmelagde bomben detonerte i regjeringskvartalet 22. juli, var direktoratet i gang med arbeidet for å implimentere EUs handlingsplan mot terrorisme.

Her legger en opp til ulike former for kontroll og registrering av blant annet kunstgjødsel med høyt nitrogeninnhold.

Les også: Som en krigssone

Planen og reglene kan være virksomme fra 2013 (eller tidligere hvis Norge ønsker det), men selv om de allerede hadde vært en del av norsk lovgivning så er det ikke sikkert at det ville ha stoppet terrorhandlingen i Oslo sentrum:

- Det er vanskelig å si. Vil man noe så mye som han tydeligvis ville, så vil man alltid få tak i dette, tror Tandberg.

- Men politikerne i Norge og EU tror jo et slikt regelverk vil kunne gjøre det noe vanskeligere, legger hun til.

Tandberg viser til at en i Tyskland allerede registrerer kjøp av såkalt AN-gjødsel. Men oversikten blir kun tatt i bruk når det settes i gang en etterforskning, og dermed ikke er til hiner for å kjøpe gjødselen.

Les også: Bombebilen sto parkert i to dager

Hun sier også at den mengden som den terrorsiktede Behring Breivik kjøpte, ikke var så stor at at det i seg selv ville vekke mistanke.

- Nei, jeg har forstått det slik at dette var et helt normalt kjøp. Han kjøpte jo også kalk og annet for ikke å mistanke. Det var ikke et unomalt kjøp. Han skulle jo dyrke rotfrukter og alle vet jo at nitrogen er det som skal til for å få ting til å vokse fort.

- Jeg så at naboene hadde registrert at han ikke hadde fått spredd gjødselen. Men det er vel slik at bønder av og til ikke får spredd tidsnok, og da er det for seint og gjødselen blir liggende til neste år. Det kan skje ting for bønder også som ikke gjør det mistenkelig, minner hun om.

- Vi må puste dpyt inn

I EU-planen legges det også opp til en registrering av mistenkelige transaksjoner, men hva dette er blir ikke nærmere definert. DSBs avdelingsdirektør maner til ettertanke når det gjelder kontroll og overvåkning av de bransjene som benytter seg av potensielt farlige kjemikalier.

- Vi må snakke med de forskjellige aktørene i bransjen om hva som skal være en mistenkelig transaksjon. For en kan jo ikke gå rundt å skule på alle, vi kan vel ikke ha det sånn, spør Tandberg retorisk.

- De kjemikaliene som nevnes her det er jo kjemikalier som brukes i eget erverv - enten det er landbruk eller industri - og dette er kjemikalier som vi må ha. Vi må puste dypt inn og de mange dilemma som er her må også drøftes politisk. Hvilket samfunn er det en vil ha?

- I USA hvor en opererer med krig mot terror, der har en 200 kjemikalier på lista, mens EU opererer med 13-14...

- En rapportering vil gjøre kjemikaliene vanskeligere tilgjengelige. En registrering kan være et hinder for noen, men kjemikaliene vil være der og det er mange måter å få tak i det på, sier Tandberg.

Populært