Sjekk om du har kyssesyke

INFLUENSA: I starten av kyssesyken vil man oppleve influensalignende symptomer. Illustrasjonsfoto: colourbox.no
INFLUENSA: I starten av kyssesyken vil man oppleve influensalignende symptomer. Illustrasjonsfoto: colourbox.no
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere har kyssesyke uten å vite det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta

Hva er kyssesyke?

- Kyssesyke (mononukleose) er en virussykdom som i all hovedsak skyldes Epstein-Barr virus (EBV), som er et herpesvirus.

- Gjennomgått sykdom gir livslang immunitet.

- Smittemåten er kontaktsmitte gjennom kyssing, deling av flasker og lignende.

- I de fleste tilfeller skjer smitteoverføring fra asymptomatiske bærere. Viruset utskilles gjennom spytt i lang tid etter infeksjon, kanskje opptil 1 år.

- EBV kan også overføres ved blodoverføring.

- Symptomene i ungdomsårene er slapphet og ofte øyelokkshevelse, deretter faryngitt med tonsillitt, utslett og i noen tilfeller forstørret milt.

- Kan få forstørrede lymfekjertler, spesielt på halsen, og leveraffeksjon med forhøyde leverfunksjonsprøver er svært vanlig hos unge.

- Rundt halvparten av unge som smittes har ingen symptomer.

Kilde: www.fhi.no

Dette kan du gjøre selv:

- Få godt med hvile

- Prøv næringsdrikker hvis du ikke klarer spise vanlig mat.

- Varm og kald drikke kan lindre den vonde halsen.

- Drikk mye hvis du har feber.

- Bruk feber- og smertestillende legemidler ved behov.

- Unngå fysisk aktivitet og trening som kan føre til slag eller press mot magen i omtrent tre måneder. Dette for å unngå sprukken milt.

- Unngå alkohol så lenge leververdien i blodprøven er forhøyet.

- Pass på å ikke smitte andre. Unngå å kysse, samt å dele flaske eller glass med andre mens du er smittebærende.

OBS: Du bør unngå bruk av legemidler med paracetamol dersom leververdiene i blodprøven din er forhøyet. Bruk i stedet legemidler med ibuprofen.

Kilde: Apotek 1

- Omtrent 50 prosent av dem som smittes, får aldri noen symptomer, sier overlege ved infeksjonsseksjonen på Haukeland universitetssykehus, Kristine Mørch.

Mononukleose, bedre kjent som kyssesyken, er en lett smittsom sykdom.

– Symptomene ved sykdom er vanligvis halssmerte og hovne mandler, hovne lymfekjertler på halsen eller andre steder på kroppen, feber, slapphet samt forstørret lever og milt, sier Mørch.

Hun forteller imidlertid at så mange som 95 prosent av alle voksne har antageligvis vært smittet uten at de nødvendigvis ble særlig syke, og selv om man selv føler seg frisk, vil man faktisk kunne smitte andre.

Enkel diagnose

Den første tiden etter at man blir smittet, er det vanlig å oppleve influensalignende symptomer.

Når sykdommen bryter ut, forsterkes disse plagene. Og selv om ubehaget minner mye om annen halsbetennelse og influensa, vil legen raskt kunne fastslå om det er mononukleose du lider av.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Diagnosen stilles med en enkel blodprøve som påviser antistoff mot viruset. Det er helst barn og unge som får sykdommen, sier Mørch.

Grunnen til dette er at det er denne aldersgruppen som har tettest kontakt med hverandre.

Kan være dødelig

Dessuten vil omtrent 90 prosent av befolkningen ha utviklet antistoffer mot EBV ved 20-årsalder, og har man først blitt smittet en gang blir de fleste immune mot viruset.

– Noen sjeldne ganger vil sykdommen gi alvorlige komplikasjoner. Hos noen vil mandlene bli så hovne at man får problemer med å svelge eller puste. Andre kan få hjernebetennelse, lungebetennelse, sprukken milt eller leverbetennelse, sier Mørch.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun forteller at menn i meget sjeldne tilfeller har medfødt manglende immunforsvar, og at sykdommen da kan være dødelig.

Ta det med ro

Det finnes ingen medisiner som dreper viruset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Antibiotika som man ofte gir ved halsbetennelse, har ingen effekt siden sykdommen skyldes et virus. Tvert imot vil pasienter med mononukleose ofte få et karakteristisk utslett hvis de behandles med antibiotikumet ampicillin, forteller Mørch.

Blir du smittet av mononukleose kan du, med andre ord, ikke gjøre stort annet enn å vente på å bli frisk.

UTAMTTET: Kyssesyken kan utvikle seg til ME, kronisk utmattelse. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com UTAMTTET: Kyssesyken kan utvikle seg til ME, kronisk utmattelse. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hvile og ro er svært viktig i den akutte sykdomsfasen, og man må unngå trening og voldsom lek så lenge milten er forstørret.

Dette for å unngå risiko for skade på milten. Man bør også holde seg unna alkohol så lenge leveren er påvirket av viruset.

Kan få ME

– Sykdomsperioden, og da spesielt utmattelsen, varierer fra én uke til et halvt år. I noen tilfeller kan pasienten være plaget med kronisk utmattelse eller ME i en enda lengre periode, forteller Mørch.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun sier videre at vitenskapelige studier har vist at omtrent 10 prosent av pasienter med mononukleose, får ME.

– De fleste med kronisk utmattelse etter mononukleose blir friske, men det varierer hvor lang tid dette tar, sier Mørch.

Genetisk disponert

ME er en sykdom som oppstår hos personer som er genetisk disponert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom man har arvet de genene som disponerer til ME, kan en rekke infeksjoner sette i gang en immunologisk prosess.

– Denne prosessen resulterer i at nervecellene kommer inn i en tilstand der de reduserer forbrenningen av surstoff. Dermed oppstår det forandringer i nervesystemet, sier spesialist i nevrologi Per Egil Hesla.

Utmattelse er en slik forandring, men dette må ikke forveksles med økt søvntrang som forekommer ved narkolepsi.

ME vanskelig diagnose

– Kyssesyke som forårsakes av Ebstein Barr virus, kan gi andre sykdommer i tillegg til ME. De aller fleste infeksjoner kan resultere i ME, men fordi EBV er et virus som har lett for å angripe nervecellene, er det en klarere sammenheng mellom ME og kyssesyken enn mellom ME og andre infeksjoner. Husk imidlertid at ME kun oppstår hos personer med sårbarhet for denne sykdommen, sier Hesla.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at ME vanligvis oppstår etter en kraftig og langvarig infeksjon, og at det kan gå fra uker til måneder før diagnosen blir stilt.

Årsaken til at det ofte kan ta tid å få diagnosen, er at mange er slitne etter en infeksjon uten at man kan si at de har ME av den grunn.

– Symptomene kan komme raskt eller gradvis, og diagnosen fastsettes ved at andre lignende tilstander blir vurdert av indremedisiner, nevrolog og psykiater, forteller Per Egil Hesla.

Les også:

Åtte tegn på at du har et helseproblem

Slik oppdager du kjønnssykdom

Unngå magetrøbbel på reise

Denne saken ble skrevet for Bedre Helse av klikk.no.


Les flere nyheter her