Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er teorien forskerne Martin Jutzi og Erik Asphaug ved University of California i Santa Cruz nå fremmer i det anerkjente forskningstidsskriftet Nature.
To himmellegemer som kolliderer, er et bilde som har spesiell aktualitet i disse dager som følge av Lars von Triers kinoaktuelle film «Melancholia».
I denne filmen dukker en planet opp fra sitt skjulested bak sola for så til slutt å dundre inn i jordkloden til tonene av Richard Wagners «Tristan og Isolde».
Les også: Månen kan ha flytende kjerne
Har Martin Jutzi og Erik Asphaug rett i sine antakelser, har noe lignende en gang skjedd i jordas nærmeste omgivelser, om enn uten musikken.
Ifølge de to forskerne fantes det en gang både en liten måne og en større måne, den ene med en tre ganger så stor diameter og 25 ganger så stor vekt som den andre. I flere titalls millioner år kretset de sammen rundt jorda, men til slutt barket de sammen som følge av gravitasjonskrefter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik har du aldri sett månen
Alt dette skal ifølge forskerne ha skjedd for flere milliarder år siden.
Martin Jutzi og Erik Asphaug insisterer på at denne kollisjonsteorien kan forklare det månelandskapet som eksisterer i dag.
Kollisjonen må ifølge dem ha foregått i en hastighet på 2–3 kilometer i sekundet – altså meget sakte.
