Verden leter etter svar på Syrias voldsbruk

Den blodige opptakten til årets muslimske fastemåned i Syria fordømmes i Vesten. I byen Hama skal rundt 100 mennesker ha blitt drept da sikkerhetsstyrker med støtte fra stridsvogner angrep byen søndag, og aksjonen fortsatte mandag. Også i andre byer gikk sikkerhetsstyrkene hardt til verks for å stanse demonstrasjonene, som har pågått i flere måneder.

Flere trekker sammenligninger til Muammar Gaddafis bruk av voldsmakt mot ubevæpnede demonstranter i Libya og spør om ikke omverdenen snart må gripe inn også i Syria.

Sanksjoner med virkning

Storbritannias utenriksminister William Hague sier imidlertid at han ikke tror en FN-støttet internasjonal militæraksjon i Syria vil være mulig.

– Det er ikke engang en fjern mulighet, selv om vi skulle være tilhengere av det, noe vi ikke er, sa han mandag.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen viser til at det mangler både et FN-mandat og støtte fra andre land i regionen til en militæraksjon.

– Alternativet er sanksjoner som faktisk har en virkning. Der er det mye å gå på, påpeker forskningsassistent Kai Kverme ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk IKOS ved Universitetet i Oslo.

Han mener sanksjonene som så langt er satt i verk, er for svake til at de kan legge press på president Bashar al-Assad og hans støttespillere. Reiseforbudet rammer bare et fåtall personer, og de økonomiske straffetiltakene er for begrenset.

EU varslet imidlertid mandag at de vil sette flere personer på sin svarteliste.

Tyrkisk handel

Den britiske utenriksministeren mener flere sanksjoner må til. Han trekker spesielt fram betydningen av Syrias nabo Tyrkia. Kverme er enig i at Tyrkia er viktig.

– De to landene har mye handelssamkvem. Om Tyrkia stenger grensene for handel, vil det ha en enorm innvirkning på Syria, mener Kverme.

Han mener Syria også er mer avhengig av turisme enn for eksempel Iran, og at økonomiske sanksjoner derfor vil kunne ramme syriske makthavere hardere.

Tyskland har bedt om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd for å diskutere Syria. Her har vetomaktene Kina og Russland så langt holdt en beskyttende hånd over Assads regime.

– Hvor lenge ser de seg tjent med det? spør Kverme.

Han tror at regimet før eller siden vil falle. Nye makthavere, som kanskje er demokratisk valgt, vil i så fall ha lite til overs for det gamle regimets støttespillere, mener Midtøsten-kjenneren.

Russland sluttet seg mandag til fordømmelsene av Syrias maktbruk.

– Hver dag en fredag

Både tid og sted for søndagens store sikkerhetsoperasjon er egnet til å vekke reaksjoner.

Flere Syria-kjennere mener myndighetene ønsket å sette et eksempel ved innledningen til den muslimske fastemåneden.

– Under ramadan er hver dag som en fredag. Man samles i moskeene hver kveld for å be, og det er da man får demonstrasjoner, sier Kverme.

Den neste måneden vil vi se både flere demonstrasjoner og mer voldsbruk, tror han.

Blodig historie

Byen Hama har fra før en blodig historie. I 1982 slo Hafez al-Assad, far til den nåværende presidenten, ned et opprør med militær makt. Ingen vet akkurat hvor mange som ble drept, tallene varierer fra 10.000–40.000.

– Den gang klarte man å terrorisere folk til stillhet. Det var nesten helt stille fram til Assad den yngre overtok i 2000, sier Kverme.

Mens Hama i 1982 var sentrum for et væpnet opprør, er det nå ubevæpnede sivile som skaper frykt hos makthaverne.

– Dette er et folkelig opprør som favner vidt og bredt, sier Kverme.

Han mener også det er tegn til uro i de væpnede styrkene, og at både vanlige soldater og befal deserterer.

Frykten for regimets voldsbruk får ikke lenger folk til å tie stille.

– Veggen av frykt ble knust veldig tidlig i opprøret. Opprøret har vokst i styrke, parallelt med at regimet har blitt mer brutalt, sier Kverme.

Les flere nyheter her