Styrker kontrollen over militæret

Tyrkias president Abdullah Gul møter general Necdet Ozel, sjef for militærpolitiet, sent fredag kveld. Presidenten utnevnte Ozel til fungerende forsvarssjef i et hastevedtak fredag, etter at landets forsvarsledelse gikk av i protest mot arrestasjonen av flere offiserer. Foto: Reuters/Handout/Scanpix
Tyrkias president Abdullah Gul møter general Necdet Ozel, sjef for militærpolitiet, sent fredag kveld. Presidenten utnevnte Ozel til fungerende forsvarssjef i et hastevedtak fredag, etter at landets forsvarsledelse gikk av i protest mot arrestasjonen av flere offiserer. Foto: Reuters/Handout/Scanpix

Det tyrkiske regjeringspartiet AKP vil få økt kontroll over det tradisjonelt sett uavhengige militæret etter at fire forsvarstopper har trukket seg med øyeblikkelig virkning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

T_yrkia

* Tyrkia er delt mellom Europa og Asia. Bosporos-stredet som skiller de to verdensdelene, går gjennom landets største by Istanbul.

* På 1920-tallet moderniserte president Kemal Atatürk Tyrkia og innførte en mer europaorientert politikk. Han innførte et sterkt skille mellom stat og religion. Hans nasjonalistiske og sekulære linje kalles kemalisme.

* Partiet AKP, som har sprunget fram av tidligere forbudte islamistiske partier, har hatt regjeringsmakten i Tyrkia siden 2002.

* Samtidig som landet strever med å oppfylle EUs krav om modernisering, holder regjeringen fast på muslimske tradisjoner.

* Hele AKPs ni år lange regjeringstid har vært preget av strid med kemalistene.

* Militæret har tradisjonelt vært sterkt imot religiøs innblanding i statsforvaltningen.

Det tyrkiske regjeringspartiet AKP vil få økt kontroll over det tradisjonelt sett uavhengige militæret etter at fire forsvarstopper har trukket seg med øyeblikkelig virkning.

Landets forsvarssjef Isik Kosaner gikk av fredag kveld. Det samme gjorde de øverstkommanderende for hæren, marinen og flyvåpenet.

Bakgrunnen for forsvarsledelsens samlede oppsigelse skal være dyp uenighet mellom militæret og landets politiske ledelse, ifølge det statlige nyhetsbyrået Anatolia.

Konflikten er blitt forsterket etter at til sammen 250 militære, deriblant flere titalls generaler, ble fengslet og anklaget for konspirasjon og planlegging av kupp mot statsminister Recep Tayyip Erdogans regjeringsparti AKP for åtte år siden.

Moderne voktere

Analytikere mener forsvarstoppenes avgang vil føre til ytterligere polarisering mellom regjeringen, som har sine røtter i politisk islam, og militæret, som ser på seg selv som voktere av det sekulære og moderne Tyrkia.

Det tidligere så mektige tyrkiske militæret, som har stått bak tre statskupp og som fikk avsatt landets første islamistledede regjering i 1997, regnes ikke lenger som verken villig eller kapabel til å blande seg inn i politikken.

At sivile myndigheter får mer kontroll over militæret hilses imidlertid velkommen av mange, og sees på som et signal på økt demokratisering i et land som lenge har ønsket å bli medlem av EU.

– Får for stor makt

Samtidig frykter mange tyrkere at statsminister Erdogan vil få for stor makt over statlige institusjoner.

– Vi har en situasjon i Tyrkia der det de siste årene har vært en tilnærmet «avinstitusjonalisering», nedbygging av institusjoner i den tyrkiske staten. Alt er blitt mer politisert, og det er en fare for enhver stat, sier sikkerhetsanalytiker Gareth Jenkins.

Forsvarstoppenes avgang fører også til at det stilles spørsmål ved om NATO-landet Tyrkias militære styrke svekkes. De tyrkiske styrkene utgjør forsvarsalliansens nest største nasjonale hærstyrke.

Kritikere av regjeringspartiet mener at de fire generalenes brå avgang vil øke opinionens mistanke om hva som er den egentlige motivasjonen bak rettssakene mot de militære lederne.

– Folk vil holde de politiske myndighetene ansvarlige, for det er en utbredt oppfatning at avgangen egentlig skyldes en operasjon for å diskreditere de væpnede tyrkiske styrkene, skriver kommentatoren Gungor Mengi i avisen Vatan.

Pensjonstvang

I flere møter med statsminister Erdogan skal forsvarssjef Isik Kosaner de siste dagene ha argumentert for at flere av de mistenkte militære burde forfremmes når forsvarets øverste råd møtes i begynnelsen august.

Dette har ikke fått gehør hos regjeringen, som insisterer på at de anklagede generalene må tvinges til å pensjonere seg.– Det blir umulig for meg å fortsette i jobben når jeg ikke kan forsvare rettighetene til menn som sitter fengslet på grunn av juridiske prosesser fulle av feil, skal Kosaner ha sagt ved sin avgang.

Les flere nyheter

Personvernpolicy