- De er landets stemmer

(Fra venstre) Lars Saabye Christensen, Pedro Carmona-Alvarez og Jo Nesbø er tre av forfatterne som har forsøkt å skrive om terror-tragedien den 22. Juli (Foto: Scanpix og Kolon Forlag).
(Fra venstre) Lars Saabye Christensen, Pedro Carmona-Alvarez og Jo Nesbø er tre av forfatterne som har forsøkt å skrive om terror-tragedien den 22. Juli (Foto: Scanpix og Kolon Forlag).

Nå er forfatterne våre ekstra viktige, mener forlegger Anders Heger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Ingen av oss vet hvordan de nærmeste dagene, ukene eller månedene ser ut. Hele landet er i et emosjonellt kaos. Vi er slått litt i stykker hver og en av oss. Vi må settes sammen på en ny måte, kanskje på en måte som er bedre enn før, sier forfatter og forlegger i Cappelen Damm Anders Heger til ABC Nyheter.

Spørsmålet er: Hvordan? Vi er ordløse, uforstående og sønderknuste. Vi vet ikke hva vi skal si, hvordan vi skal tenke eller fortsette.

- Vi bruker ordene til hverandre

- Det som har skjedd er umulig å sette ord på. Vi har ikke ord for denne situasjonen. Samtidig ønsker vi å snakke sammen fordi det bare er det å snakke sammen som virker. Det fine er at vi kan bruke andres ord og formuleringer. Vi elsker å gjengi formuleringer. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det hun AUF-jenta sa har vært gjentatt. Vi bruker ordene til hverandre, sier Heger.

Forlegger i Cappelen Damm Anders Heger (Foto: Scanpix).Forlegger i Cappelen Damm Anders Heger (Foto: Scanpix).

Forfatterne skriver

- Forfatterne er vant til å finne ord. Det er det de kan her i verden. Alltid i krisetider for et land blir forfatterne veldig viktige, sier Heger.

I løpet av den siste uken har de skrevet. Tekster av Jo Nesbø, Pedro Carmona-Alvarez og Lars Saabye Christensen har vi lest, sitert og lenket til hverandre via Twitter og Facebook.

Uttrykker ordløsheten

Som alle oss andre har de hatt vanskelig for å finne ordene.

«Jeg har følt meg merkelig språkløs hele helgen» innrømmer Pedro Carmona-Alvarez i folkeappellen «Kjære alle sammen» i Bergens Tidende.

«Jeg har tenkt at jeg som forfatter burde ha sagt noe, at jeg som forfatter og innvandrer i alle fall burde si noe. Men alt jeg prøver å skrive, alt jeg prøver å tenke, blir bare et sammensurium et kaos av følelser og grufulle bilder.» skriver han.

Torsdag uttrykker også Lars Saabye Christensen ordløsheten i kommentaren «Det gir ingen ro» i Aftenposten.

«22. juli 2011 vil blø i språket vårt, være et blodig bad i kalenderen og et blodbad i hukommelsen. Fra nå av er det før og etter.» skriver Saabye Christensen.

Å forstå oss selv

Jo Nesbø har som Norges mest internasjonalt kjente nålevende forfatter tolket hendelsene i utenlandske medier. Her forklarer han også for oss den frie trygghetsfølelsen vi har tatt for gitt, som vi nå er i ferd med å forstå at er unikt for Norge.

Kommentaren «The past is a foreign country» ble skrevet for The New York Times, men har siden blitt publisert i blant annet britiske The Guardian og Svenska Dagbladet.

Her skildrer han en sykkeltur sammen med Jens Stoltenberg der en liten gutt lener seg ut av et bilvindu for å hilse på statsministeren.

«I det vanlige, idylliske samfunnet som vi alle tok for gitt. Hvordan kunne noe gå galt? Vi hadde sykkelhjelmer og setebelter, og vi fulgte trafikkreglene.» skriver Nesbø.

Det er mange nordmenn som har lest mange utenlandske artikler om Norges reaksjoner på det som har skjedd. Kanskje handler det ikke bare om nasjonal narsissisme, men om et behov for å forstå oss selv, for å formulere oss selv i en større kontekst.

- Absurd å skrive om noe annet

Anders Heger mener at det er helt naturlig at forfatterne begynner å skrive om det som har hendt.

- Det blir helt absurd å skrive om noe annet som om dette ikke hadde skjedd. Det som har skjedd er at vi alle har fått et plutselig alvor som ikke var der for en uke siden, sier Heger.

Som forlegger står han nå foran høsten vel vitende om at han er i ferd med å slippe et ras av bøker skrevet i det Norge som eksisterte før grunnvollene våre begynte å riste.

Er du redd for at det blir en bokhøst av bøker som er irrelevante?

- Jeg tror at svaret er nei. Vi bygger opp et samfunn der det som ser irrelevant ut i dag blir vesentlig igjen, sier han.

Han tror likevel at litteraturen og forfattere er merket av dette.

- Norge kommer til å bli forandret og litteraturen er en del av det, sier Heger.

Cappelen Damm har allerede satt i gang bokprosjekter knyttet til 22 juli-hendelsene.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Personvernpolicy