Giverglede etter terrorangrep

- Vi ser en voldsom respons, forteller Svein Mollekleiv, president i Norges Røde Kors.

Organisasjonen har samlet inn 3,3 millioner kroner i løpet av to uker. Bare lørdagen etter terrorangrepene kom det inn over én million. I tillegg har oljeselskapet Statoil gitt en million kroner til Røde Kors' arbeid.

- Vi ser at folk har tatt oppfordringene fra statsministeren og kongehuset om at vi trenger mer humanitet og demokrati på alvor. Det er utrolig motiverende, og et veldig sterkt uttrykk for at folk vil være til stede og hjelpe, og vil huske på de i verden som har det aller verst, sier Mollekleiv.

Les også: - 40.000 sultende til Mogadishu på en måned

Voldsom økning

- Det har vært en voldsom økning denne uken, sier Flyktninghjelpens informasjonssjef Rolf Vestvik. Flyktninghjelpen har samlet inn i underkant av én million kroner siden tirsdag i forrige uke. 6-700.000 at dette har kommet inn etter søndag.

- Vi er en liten organisasjon som ikke har råd til å annonsere i riksmediene. Men dette er OK. Vi opplever at dette er et bra innsamlingsresultat sett i forhold til at det tross alt er ferie, sier Vestvik.

Han legger til at det er annerledes å samle inn penger til en tørke- og sultkatastrofe enn til katastrofer som jordskjelvet i Japan, flommen i Pakistan eller Jordskjelvet på Haiti.

- Medieoppmerksomheten om den typen kriser blir alltid mye større enn en tørke, som utvikler seg over tid og ikke har den samme umiddelbare dramatikken i seg. Men jeg synes media denne gangen har dekket denne tørkekatastrofen ganske bra, både i Norge og internasjonalt, sier Vestvik.

Til lidende i andre land

Kirkens Nødhjelp har til nå samlet inn 4,3 millioner kroner til Afrikas horn, og har i tillegg mottatt 11,5 millioner kroner fra Utenriksdepartementet.

Leger uten grenser (MSF) har ikke bed om øremerkede donasjoner til Afrikas Horn fordi de ønsker frihet til å bruke pengene de samler inn der det trengs mest. Likevel har de fått inn nesten 200.000 kroner som giverne har øremerket spesielt til sultkatastrofen, sier MSFs informasjonssjef Nils Mørk.

- Da bruker vi selvsagt pengene der, sier han.

- Jeg tror ikke det er riktig å si at ser noen stor økning i donasjonene etter terrorangrepet. Det var stort et engasjement for dette før, og det er også stort etter angrepene. Men vi ser at det er noen som har latt seg påvirke av terrorhandlingene og brukt det til å styrke sitt engasjement for andre mennesker Vi fikk inn en donasjon med meldingen «Til lidende i andre land, til minne om de som døde for det norske demokratiet», sier Mørk

Venter hungersnød i hele Sør-Somalia

FN venter at hele den sørlige delen av det tørke- og konfliktrammede Somalia skal bli rammet av hungersnød.

– Krisen i Sør-Somalia er ventet å bli verre utover 2011. Alle områder i sør vil gli inn i hungersnød, heter det i en rapport fra FNs kontor for samordning av humanitære saker (OCHA) som er sendt til giverland.

OCHA ber giverlandene om 7,6 milliarder kroner for å kunne tilby «livsnødvendig hjelp til mer enn 12 millioner mennesker» på Afrikas Horn som er rammet av den vedvarende tørken. Organisasjonen venter at nøden vil bli større de neste tre–fire månedene.

Den får støtte av en annen FN-organisasjon, barnefondet UNICEF, som fredag advarte om at 1,25 millioner barn i det sørlige Somalia trenger livreddende hjelp omgående. 640.000 barn er akutt underernærte i regionen.

– For mange har allerede mistet livet, og mange flere er i stor fare hvis vi ikke handler nå, sa talsperson Rozanne Chorlton for UNICEF i Somalia.

Hungersnød

FN har allerede erklært hungersnød i to sørlige områder i Somalia, i Bakool og nedre Shabelle. En offisiell erklæring av hungersnød innebærer at to voksne eller fire barn per 10.000 mennesker dør av sult daglig, og over 30 prosent av befolkningen lider av akutt underernæring.

Tørken på Afrikas Horn er den verste på flere tiår. Verst er situasjonen i Somalia, men også Kenya, Etiopia, Uganda, Djibouti og Eritrea er hardt rammet.

Les også: - Verden reagerte for sent

En varslet krise

Samtidig som millioner av mennesker er truet av sult, sier eksperter at krisen kunne ha blitt dempet eller unngått dersom man hadde vært mer opptatt av å forhindre sult før hungersnøden brøt ut.

- Vi har jobbet med Afrikas Horn siden 1991 og kjenner godt til forholdene der. Vi meldte om voksende hungersnød allerede i januar, men da var det vanskelig å få respons fra det internasjonale samfunnet, sier Svein Mollekleiv i Røde Kors.

- Vi er glad for at vi fikk forståelse av den norske regjeringen nokså tidlig. Ellers er det slik at der ser ut som om verden ikke klarer mer enn en katastrofe av gangen. Det var først i det øyeblikket at medienes oppmerksomhet ble rettet mot om hvor kritisk situasjonen var at folk begynte å reagere. Det er den fortvilte situasjonen. Dette kunne ha vært unngått, sier Røde Kors-sjefen.

Rolf Vestvik i Flyktninghjelpen er enig.

- Dette er noe verden har latt skje. Dette er en krise som er varslet, som alle har visst om, men det er først når folk virkelig begynner å dø at reaksjonen kommer, både fra FN-systemet og de store giverlandene, sier han.

Vestvik sier at bare langsiktig utvikling vil kunne gjøre de sultrammede områdene mer robuste til å stå imot nye katastrofer i fremtiden.

- Krisen vi står oppe i nå er en vituasjon vi vet kommer til å vedvare over lang tid, sier Vestvik.

Les flere nyheter