113 var aldri i tvil om alvoret

Skadde ungdommer fra AUF-leiren på Utøya ble fredag kveld tatt hånd om av redningspersonell da de ble bragt i land. (Foto: Morten Edvardsen / Scanpix).
Skadde ungdommer fra AUF-leiren på Utøya ble fredag kveld tatt hånd om av redningspersonell da de ble bragt i land. (Foto: Morten Edvardsen / Scanpix).

Nødsamtalene fra Utøya levnet ingen tvil om at angrepet på ungdomsleiren var alvorlig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alvoret ble understreket av at operatørene hørte skudd i bakgrunnen, skriver VG.

Den første telefonsamtalen kom klokken 17.24.09.

- Han skyter vilt rundt seg

– Den lød: «Det er en politimann og han skyter vilt rundt seg», forteller Inger-Lise Hallgren, avdelingssjef for prehospitale tjenester i Vestre Viken helseforetak.

På AMK-sentralen forsto de at skytingen på Utøya var en ekstrem situasjon og at vanlige prosedyrer ikke kunne følges.

– I slike situasjoner prøver vi vanligvis å holde linjen lengst mulig, men vi så alle som sto i klø for å få svar og måtte prioritere å snakke med flest mulig, sier Hallgren.

Hilde Fredriksen er stedfortredende leder på AMK-sentralen som samlokaliserer Buskerud politidistrikt og brannvesenet. Hun beskriver den ekstreme situasjonen operatørene var oppi, når de så rolig som mulig måtte fortelle at de måtte gjøre samtalene korte.

– Samtidig tenkte jeg; tenk om jeg er den siste personen de snakker med. Jeg prøvde å være hyggelig, sier hun.

- Ingen vanlig råd

Hun sier at situasjonen som ble beskrevet, var så ekstrem at ingen vanlige råd hadde gyldighet.

– En som ringte, lå sammen med døde. Jeg måtte bare be ham bli liggende for ikke å tilkalle skytterens oppmerksomhet, sier Fredriksen.

Operasjonsleder Inger Marie Hæhre ble kalt inn for å koordinere hjelpen til de sårede.

– Det var veldig spesielt å plutselig lede den største redningsaksjonen i Norge i fredstid, sier hun. Hun beskriver at AMK fikk kalt inn ambulanser fra hele Østlandet.

– Alle meldte seg til tjeneste. Leger rykket ut på sykehusene, og sykehusene gjorde seg klare til å ta imot skadede, sier hun.

15.000 nødmeldinger etter terrorangrepene

I mai i år ble det besluttet at nødnettet skal bygges videre ut. Utbyggingen betegnes som «en av de største satsningene på samfunnssikkerhet noen gang».

Loggene fra nødnettet viser at det ble sendt 15.000 meldinger mellom politi, brann- og helsevesen i Oslo sentrum og rundt Utøya.

– Det nye nødnettet som er under utbygging, gjorde at politi, helsevesen og brannmannskaper kunne kommunisere mye bedre enn de ellers ville gjort, sier avdelingsleder Dagfinn Sjøvik i Direktoratet for nødkommunikasjon til Aftenposten.no.

Nordre Buskerud politidistrikt, som omfatter Utøya, er ikke koblet til nødnettet. Dette førte til at det tidligere analoge systemet ble benyttet da de første meldingene om terrorangrepet på Utøya først begynte å tikke inn. Senere fant politiet ut at en basestasjon i nærheten av Tyrifjorden tok imot signalene, og denne ble benyttet.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Personvernpolicy