Ungdommer prostesterer i den hviterussiske hovedstaden Minsk onsdag i forrige uke. Aktivister bruker sosiale medier for å organisere utradisjonelle protester mot president Alexandr Lukasjenko (foto: Reuters/Scanpix).
Nye protester i Hviterussland
Over 1800 mennesker har blitt arrestert etter å ha deltatt i ulike protester mot Hviterusslands president Alexandr Lukasjenko i løpet av sommeren.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hver onsdag de siste ni ukene har hundrevis av hviterussere samlet seg i stille protest mot landets president Aleksandr Lukasjenko. Det politiske klimaet i Hviterussland gjør det vanskelig å gjennomføre tradisjonelle politiske demonstrasjoner med plakater og slagord. I stedet uttrykker hviterusserne protest ved å klappe, eller ved å møtes på offentlige steder og la mobiltelefonene sine ringe samtidig.
- Dette er ikke en bevegelse startet av den tradisjonelle hviterussiske opposisjonen. Deltakerne er folk som aldri har vært involvert i opposisjonsarbeid og aldri har protestert før, sier Mikita Krasnou til nyhetstjenesten Inter Press Service. Han er en av fem grunnleggere av initiativet «Revolution through Social Networks», som organiserer protestene.
Nye forbud
Hviterussiske myndigheter har møtt protestene med arrestasjoner og nye forbud. Under paraden på uavhengighetsdagen 3. juli erklærte politiet at bare veteraner eller tidligere soldater hadde lov å klappe, mens andre ville bli arrestert. Myndighetene har også begrensninger på internettbruk; siden i fjor har man måttet vise pass for å bruke internettkafeer, og hviterussiske nettsteder må bruke det nasjonale domenet .by. Nylig har myndighetene også blokkert tilgangen til det russiske Facebook-liknende nettstedet Vkontakte på onsdager, dagen da mange har protestert.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå onsdager vokter offentlige steder i Minsk av sivilkledde politifolk. Folk som har latt telefonen sin ringe på steder der det har vært protester har opplevd å bli oppsøkt og avhøre av politiet i ettertid. Over 1800 mennesker har blitt arrestert siden protestene begynte for ni uker siden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenØkonomisk uføre
Hviterussland befinner seg i en alvorlig økonomisk krise som begynte med kraftige prisøkninger på russisk gass rundt årsskiftet 2009-2010. I år har den hviterussiske valutaen blitt devaluert med over 50 prosent, og mange nødvendighetsvarer har økt kraftig i pris.
Det internasjonale valutafondet IMF ønsker ikke å låne penger til landet, som i stedet har tatt opp lån fra det russiskdominerte eurasiske økonomiske unionen EAEC. Betingelsene for lånet privatisering av statlige eiendommer. Blant annet kan det nasjonale gasselskapet Beltransgaz, som allerede er deleid av russiske Gazprom, bli solgt i sin helhet til russiske eiere.
Artikkelen fortsetter under annonsenFenglet politiske motstandere
Motstanden mot Lukasjenko har tiltatt etter at det ble slått hardt ned på protester mot valget i desember i fjor. Presidenten vant ifølge offisielle tall valget med nesten 80 prosent av stemmene. En rekke demonstranter ble fengslet etter å ha protestert mot valgresultatet, blant annet Lukasjenkos ledende rival Andrey Sannikau. Fem av Lukasjenkos motkandidater har senere blitt idømt flere års fengsel for oppviglervirksomhet.
- De tre viktigste politiske hendelsene i år har vært avsløringene av KGB (det hemmelige politiets)s tortur av politiske fanger, protestene mot økte bensinpriser, som formelt sett er en protest mot bensinpriser men i virkeligheten er en protest mot Lukasjenko, og «Revolution through Social Networks», sier Ales Michalevitsj, en politiker som lever i eksil i Tsjekkia etter å ha blitt fengslet i forbindelse med valget i desember, til IPS.
Lukasjenko har beskrevet protestene som del av et «utenlandsk-ledet» komplott for å styrte ham.
