Roper varsku om føflekkreft

FLERE TILFELLER: Forekomsten av føflekkreft både for menn og kvinner. Foto: Kreftforeningen
FLERE TILFELLER: Forekomsten av føflekkreft både for menn og kvinner. Foto: Kreftforeningen

Forskere er bekymret over økningen i forekomsten av føflekkreft.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

27.520 nordmenn fikk kreft i 2009. I løpet av de siste ti årene har forekomsten økt med 7 prosent for menn og 3 prosent for kvinner.

Det viser tall Kreftregisteret la fram torsdag. Blant dem som fikk diagnosen i 2009, var 54 prosent menn og 46 prosent kvinner.

Selv om det er en økning i antall krefttilfeller, er det stadig flere som overlever sykdommen. Ved utgangen av 2009 var 200.000 nordmenn i live etter å ha fått diagnosen, noe som er en økning på 60.000 siden 1999.

- Sammenheng med soling

Samtidig øker forekomst av føflekkreft både for menn og kvinner, med henholdsvis 15 og 9 prosent. Det gir grunn til varsku, mener forskerne.

– Vi er veldig bekymret for utviklingen når det gjelder føflekkreft. Det har en klar sammenheng med soling, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret til ABC Nyheter.

Soling øker risikoen for føflekkreft, og Ursin råder derfor nordmenn til å redusere den tiden vi utsetter huden vår for sol.

- Ikke sol deg for lenge, hold deg i skyggen eller dekk deg til med klær, sier Ursin.

I samsvar med våre sommerlige klesvaner, finner vi hos kvinner de fleste tilfellene av føflekkreft på mage, lår og legger. Hos mennene kommer over halvparten av krefttilfellene på mage, bryst og skulder, ifølge Kreftregisteret.

Kreftregisteret har støttet Helse- og omsorgsdepartementets forslag om en aldersgrense på 18 år ved bruk av solarium.

- At antall som får kreft fortsetter å øke understreker behov for å få på plass en ny kreftplan. Myndighetene må bevilge mer økonomiske ressurser, ikke bare for å opprettholde nivået men også for å bedre behandlingen av kreftpasienter, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.

Flere overlever de fire vanligste

Ved alle de fire store kreftformene ser man nå bedret overlevelse. Det gjelder brystkreft, lungekreft, tykk- og endetarmskreft. Disse fire kreftformene står for omtrent halvparten av alle krefttilfellene her i landet.

Grunnen til at flere overlever, skyldes i stor grad at det er blitt økt oppmerksomhet rundt kreft både fra pasient og behandlere, samt at det er innført screening i befolkningen for visse typer. I tillegg har kvaliteten på behandlingen blitt bedre.

– Bedret overlevelse for for eksempel bryst- og prostatakreft ser vi som kombinasjon av screening og mulig forbedring i behandling, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret til NTB.

Ryel i Kreftforeningen er glad for at flere overlever kreftsykdommen sin, men understreker behovet for å se på tiltak for at enda flere kan overleve.

- Regjeringens garanti om at det skal gå maks 20 dager fra sykehuset mottar henvisning om mistanke om kreft til behandling starter er et skritt i riktig retning i så måte, men også her kreves det ressurser for at dette skal bli en realitet.

Færre får brystkreft

For menn er den største økningen prostatakreft, med 23 prosent. Økningen er kontinuerlig, ettersom flere enn tidligere plukkes opp etter at den såkalte PSA-screeningen (prostatae specific antigen) ble innført. For menn har endetarmskreft en liten nedgang og tykktarm- og blærekreft flater ut.

Når det gjelder kvinner, er antall tilfeller av brystkreft fortsatt på vei ned. Nedgangen ble for første gang notert i 2006 etter at det ble innført nasjonal screening. Vanligvis venter man å se en liten økning etter at screening innføres, at kurven så flater ut og deretter faller.

– Reduksjonen kan være et resultat av mammografiscreeningen som ble innført i 1995-2004, kombinert med at kvinner i overgangsalderen i dag bruker hormonbehandling i mindre grad enn de gjorde på begynnelsen av 2000-tallet, sier Ursin.

Økning i lungekreft for kvinner

Den sterkeste økningen i krefttyper for kvinner er lungekreft, med 13 prosent. Samtidig ser man at denne krefttypen faller med 5 prosent for mennene.

– Det vi ser er klassisk utviklingsmønster for røyking. Før var det flest menn som røykte, men kvinner kom etter. Det gir utslag på kurven, sier Ursin.

– Etter hvert som menn har sluttet å røyke eller latt være å begynne, har forekomsten av lungekreft blitt redusert. Forhåpentligvis vil vi se det samme mønsteret hos kvinner, sier hun.

Kreftregisteret noterer seg at utviklingen for tykktarmskreft flater ut.

– Men overlevelsen er ennå ikke god nok. Derfor er det gledelig at pilotprosjektet for screening mot tykktarms- og endetarmskreft nå kommer i gang. Vi har forhåpninger om at man slik kan diagnostisere og behandle flere av pasientene på forstadier og tidlige stadier slik at dødeligheten for denne kreftformen vil falle, sier hun.

Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden