Langsom bedring for Kroatias serbere

20 år etter at Kroatia erklærte sin selvstendighet, strever den serbiske delen av befolkningen fortsatt med å hevde sin rett og innflytelse i landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er siste dag for folketellingen i dag. Om noen måneder vet vi om det er blitt flere av oss, eller om antallet står stille, sier nestleder Sasa Milosevic i Det serbiske nasjonalrådet SNV i Kroatia.

Han tror ikke antallet serbere vil ha økt særlig mye siden forrige folketelling i 2001. Da viste tallene at serberne var redusert fra å utgjøre 12 prosent av Kroatias befolkning til 4,5 prosent siden 1991.

– Det går bedre og bedre for serberne i Kroatia. Men det går for langsomt, og det skjer for lite, sier Milosevic på SNVs moderne kontorer i sentrum av Zagreb.

20 år

1991 var året da Kroatia erklærte seg uavhengig og krigen med den jugoslaviske hæren og Serbia begynte.

Serbere i stort antall ble på forskjellige måter fordrevet fra bolig og arbeid i de store byene, der de fleste av dem holdt til. Fire år senere, i 1995, ble nesten hele den gjenværende befolkningen i det såkalte Krajina-området drevet ut.

Den serbiske befolkningen ble redusert fra nær 580.000 til rundt 200.000. Men 200.000 gjennomlevde krigen og forble i Kroatia, tross mobbing, trusler, drap og andre overgrep. Folketellingen i 2011 vil vise eventuelle endringer.

Hindringer

– Den fysiske sikkerheten til den enkelte serber er god i dag. Det skjer nesten ingen angrep, og forholdet til for eksempel politiet er meget bra, sier Milosevic.

– Men det er for mange hindringer for dem som måtte ønske å komme tilbake. Husprogrammet går veldig langsomt, og man ser tydelig forskjellsbehandling av tidligere serbiske landsbyer og de som er kroatiskdominert, mener han.

– De serbiske er fortsatt uten vann og strøm, eller skoler og barnehager mangler. Det samme gjelder sosiale tjenester. Regioner der serberne holdt til, var underutviklet. Nå er det ingenting der, mens i de kroatiske landsbyene er alt nytt.

Bedre i EU

Sasa Milosevic får delvis medhold i sine klager fra den ledende opposisjonspolitikeren Vesna Pusic i Kroatias folkeparti HNS, landets liberale parti.

– Mange var ute av stand til å nyttegjøre seg rettighetene sine på slutten av 1990-tallet og fikk ikke boligene sine tilbake, sier hun

– Men de får erstatning nå.

Hun tror også situasjonen til serberne vil bedres med kroatisk EU-medlemskap. Hun peker også på at det serbiske mindretallet er sikret åtte plasser i nasjonalforsamlingen Sabor, i tillegg til den representasjon serbere måtte ha gjennom andre partier.

I regjering

I dag sitter SNV i regjeringen sammen med det konservative HDZ og bondepartiet HSS.

Sasa Milosevic medgir at det sikrer SNV en viss innflytelse, men sier det ikke er svaret på alle spørsmål.

– Regjeringen er aktiv i en viss utstrekning. Den snakker litt om vår situasjon og har visse forpliktelser. Våre rettigheter er garantert i grunnloven, men regjeringen prøver til tider å unngå dem.

– Det er derfor alle nye regjeringer her vedtar «aksjonsplaner» for oss og andre minoriteter, et sikkert tegn på at ikke alt er som det skal, sier han.

Ut av regjering?

Han er ikke sikker på at SNV nødvendigvis blir med i en ny regjering selv om sosialdemokratene i SDP skulle vinne, et parti som i utgangspunktet står serbernes hjerter nærmere.

– Ethvert parti har godt av å være ute av maktens korridorer en stund. Vi oppnår mer i regjering, men det koster også i form av kompromisser.

Sosialdemokratenes visepresident i nasjonalforsamlingen, Neven Mimica, mener at det serbiske mindretallet ganske sikkert vil få innflytelse, men ikke nødvendigvis gjennom SNV.

– De fleste serbere i Kroatia stemmer SDP. Bare 20-30.000 stemmer på den serbiske nasjonale listen. Det er vanskelig å forestille seg en sosialdemokratisk regjering uten serbisk representasjon. Vi vil være for det, sier Mimica.

Les flere nyheter her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden