Maktkamp i Iran skaper stor usikkerhet

Irans president Mahmoud Ahmadinejad er på kollisjonskurs med landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Maktkampen mellom landets to mektigste menn skaper stor uro – både internt og internasjonalt. Foto: AFP / SCANPIX.
Irans president Mahmoud Ahmadinejad er på kollisjonskurs med landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Maktkampen mellom landets to mektigste menn skaper stor uro – både internt og internasjonalt. Foto: AFP / SCANPIX.

Det pågår en intens maktkamp i Irans øverste ledersjikt. Striden skaper stor bekymring både internt og internasjonalt, men kan også gi vind i seilene til landets demokratibevegelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Maktspillet som nå pågår i Iran er uhyre komplisert. Det dreier seg både om militær makt, økonomisk makt og politisk makt. Utfallet er vanskelig å spå, mener eksperter.

– Striden mellom president Mahmoud Ahmadinejad og landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei har pågått i noen måneder nå. Begge posisjonerer seg foran parlamentsvalget til høsten og presidentvalget i 2013, forteller Iran-kjenner, førsteamanuensis Kari Vogt ved Universitetet i Oslo.

Ahmadinejad ble gjenvalgt i 2009, men valget var sterkt omdiskutert og utløste massive protester. Regimet svarte med rå maktbruk.

Som følge av den politiske uroen, ga øverste leder sin fulle støtte til Ahmadinejad. Siden den tid har alliansen slått sprekker.

– Khamenei har gått lei Ahmadinejads egenrådige stil, og kritiserer også hans teologiske ståsted, som strider mot Irans konservative, ortodokse teologi, sier Vogt.

Følt seg sterk

Fafo-forsker Kjetil Selvik understreker at Ahmadinejad trolig har følt at han har stått sterkere enn det han faktisk gjør.

– Khamenei støttet Ahmadinejad under uroen etter 2009-valget, og det kan ha ført til at Ahmadinejad har følt seg mektigere enn det han egentlig er. Som person er presidenten uredd og konfronterende. Det har ført til at han også har nektet å adlyde øverste leders ordre. Dermed var maktkampen i gang, oppsummerer Selvik.

Striden kom for alvor fram i dagen da Ahmadinejad i april ville avskjedige landets etterretningsminister. Ayatolla Khamenei grep inn og opphevet presidentens avgjørelse. Det førte til at Ahmadinejad ble hjemme i ti dager og nektet å delta i statsråd i en ren protestaksjon.

Onsdag denne uka ville nasjonalforsamlingen ikke godta Ahmadinejads kandidat til landets første idrettsminister. Det forsterket konflikten.

Posisjonering

– Kampen om ministerpostene dreier seg om posisjonering foran valgene som kommer. Ahmadinejad forsøker å sikre seg lojale støttespillere, sier Vogt.

Selv om konstitusjonen hindrer Ahmadinejad å stille som presidentkandidat for tredje gang, har han utvilsomt ambisjoner.

– Han vil gjerne «ta en Vladimir Putin»- og få sin mann i maktposisjon, sier Selvik.

Og mannen det gjelder er Ahmadinejads nære venn og svoger, Esfandiar Rahim Mashaie.

Mashaie er sterkt kritisert blant de geistlige i Iran, som mener han står for en uakseptabel teologi. Han kritiseres også for å være mer nasjonalistisk enn islamsk, og enkelte frykter at han på sikt ønsker å fjerne presteskapet fra makten, skriver nyhetsbyrået DPA.

Ideologisk kampanje

– Ahmadinejad er ikke en mann som gir seg, spørsmålet er hvor sterk støtte han har blant de militære i nasjonalgarden, sier Vogt.

– Fra den konservative kretsen rundt Khamenei ser vi nå en voldsom ideologisk kampanje mot Ahmadinejad, som de kaller avviker, sier Selvik.

Reformbevegelsen er i det harde politiske klimaet blitt tvunget til å sitte i ro. Men den lever videre.

– Demokratibevegelsen har ikke gitt seg, og har også etter valget i 2009 fått støtte fra en større krets av Irans konservative geistlige. Men maktapparatet har foreløpig grepet, konkluderer Vogt.

– Det at mange konservative skjeller ut Ahmadinejad som maktsyk, diktatorisk og uberegnelige, gir håp for demokratibevegelsen, mener Selvik.

Les flere nyheter her

Personvernpolicy