Nordmenn lærer stadig mindre om matlaging

Folk koser seg med kokebøker uten noen intensjon om å lage maten. Blant de som gjør suksess er bøkene til Nigella Lawson (Foto: Cappelen Damm).
Folk koser seg med kokebøker uten noen intensjon om å lage maten. Blant de som gjør suksess er bøkene til Nigella Lawson (Foto: Cappelen Damm).

Kunnskap om matlaging er generelt nedadgående i befolkningen. Vi liker å lese kokebøker og se kokker på TV, men vi kjøper ferdigmat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en fersk rapport fra NCE Culinology omtales forbrukernes evne og vilje til å finne fram til og tilberede kvalitetsprodukter. Forbrukergrupper og et samstemt utvalg butikksjefer fra ulike kjeder sier kunnskap om matlaging er på vei ned hos befolkningen.

– Dette er i samsvar med mitt inntrykk og stemmer nok dessverre. Interessen for mat virker oppadgående, men egentlig lærer man mindre om matlaging på skolen og hjemme. Folk kjøper den ene kokeboka etter den andre, men innrømmer at de koser seg med å lese oppskrifter uten å ha noen intensjoner om å bake brød hjemme eller lage tradisjonsretter fra bunnen av, sier informasjonssjef Britt Kåsin i opplysningskontoret for frukt og grønt til NTB.

Les også: Krydder i hverdagen

I sin jobb får hun flest spørsmål om hvordan man lager enkle småretter, som en salat eller en smoothie, eller hvordan man woker grønnsaker.

Trenger hjelp

Ifølge butikksjefene gjør både leverandører og butikker sin største feil når de overvurderer kompetansen til kundene. En av butikksjefene sier: «Svært mange kan lite og må ha veiledning». En annen sier: «Den jevne forbruker vet for lite om mat, de steker for eksempel produktet i hjel». En tredje poengterer: «Det skal være enkelt og ta kort tid. Produktet skal være så bra at du kan være »konge” på kjøkkenet”.

Les også: Ditt daglige knekkebrød

– På 1970- og 1980-tallet fikk vi mindre tid til matlaging. Flere kvinner tok utdanning og fikk full jobb etterpå. Så kom frosne grønnsaker, posesupper og andre halvfabrikata, og vi fikk en eksplosjon av lettvint matlaging. Dermed lærte kanskje ikke barna det grunnleggende hjemme lenger, men de fikk det med seg på skolekjøkkenet. Nå som skolekjøkkenfaget er redusert, hvordan skal befolkningen lære seg å lage hvit saus og karbonader, spør Kåsin.

Hun er bekymret over utviklingen.

– Med ferdigprodukter og ferdigblandinger for alt blir man prisgitt andre og mister kontrollen over hva man får i seg, sier hun.

Hverdag og fest

Toro er et av merkene som opplever voldsom vekst blant annet i salg av kjølte ferdigretter.

– Det er et økende marked for ferdigretter og for produkter som er enkle å tilberede, sier kommunikasjonsdirektør Geir Mikalsen i Rieber & Søn ASA.

Les også: Denne maten kan gjøre barna dine smartere

Selskapet satser på gode og enkle tilberedningstips på produktene, for å hjelpe, inspirere og informere. Mikalsen understreker at folk er forskjellige:

– Du finner noen forbrukere som spiser veldig sunt, mens andre ikke bryr seg så mye om kosthold. Fragmenteringen gjelder også enkeltindivider. De lager enkle middager i hverdagen, basert på halvfabrikata eller ferdigretter, og kjøper gode råvarer og bruker mange timer på kjøkkenet i helgene.

TV-moro

Kåsin tror folk er opptatt av mat, men ikke nok til at flertallet endrer spisemønstret sitt:

– Undersøkelser viser at folk som blir spurt sier de vil ha sunne kvalitetsprodukter. Men når de går i butikkene velger de likevel ut fra to hovedkriterier: Maten skal lages fort og billig.

Når det gjelder inspirasjon fra TV, tviler hun på at engasjerte kokker, konkurranser og andre matprogram vil kunne fylle folks kunnskapshull.

– Selv om folk liker å se kokkeprogrammer på TV, mangler de ofte elementære teknikker og utstyr for å lage samme maten selv. Da blir det ikke noe av. Den gang Ingrid Espelid Hovig hadde sine pedagogiske trinn-for-trinn-programmer hadde folk basiskunnskapen og kunne lettere henge med og senere kopiere det som ble gjort, sier Kåsin. (©NTB)

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Personvernpolicy