- Kaster bort mye tid

- Kaster bort mye tid
- Kaster bort mye tid

FNs klimasamtaler i Bonn har ført til fremgang på flere tekniske områder, men det er lite fremdrift i arbeidet med å få til en stor, internasjonal klimaavtale. Det mener Norges ferske sjefforhandler Henrik Harboe.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klimaforhandlingenes lange vei:

1992: FNs klimakonvensjon opprettes på miljømøtet i Rio de Janeiro.

1997: Kyoto-avtalen, som skal redusere i-lands utslipp med 5,2 prosent, vedtas på klimakonvensjonens toppmøte i Japan. Avtalen trer i kraft i 2005.

2007: I forhandlingene på Bali, Indonesia ble det vedtatt et veikart for forhandlinger, som skulle lede ut i en ny avtale i København i 2009.

2008: Forhandlingene i Poznan, Polen gir signaler om at uenigheten om hvordan en ny avtale skal se ut, er økende.

2009: Formøtet før Københavnforhandlingene i Barcelona, Spania ender i sirkus når hverken i-land eller u-land vil fire på noen av kravene, og u-landsgruppen G77 marsjerer ut av forhandlingene. I København fører mistillit til prosessen og den danske forhandlingsledelsen, samt svake utslippsmål fra i-land, til sammenbrudd. En uoffisiell avtale blir vedtatt etter intense diskusjoner på statsledernivå, med blant annet USAs president Barack Obama.

2010: Pessimismen rår frem mot forhandlingene i Cancun i Mexico, men på møtet får man vedtatt en avtale som sikrer etableringen av et grønt fond, forankring av skogarbeidet, fortsatte forhandlinger, kontroll av utslipp og en løsning for at land frivillig kan påta seg utslippskutt som godkjennes av FN.

2011: Forhandlingsmøte i Bonn, Tyskland, 6.-17. juni. Klimatoppmøte i Durban, Sør-Afrika, i november/desember.

BONN (ABC Nyheter): - Det har blitt kastet bort mye tid på diskusjoner om dagsorden, både her og på forrige møte i Bangkok. Det er alt for lett for land som vil sabotere og ødelegge prosessen å gjøre det, sier Harboe.

- Vil ta lang tid

Møtet i Bonn går nå mot slutten, og selv om flere viktige saker har blitt diskutert, har ikke FN kommet noe nærmere en bindende, internasjonal avtale om kutt i klimagassutslipp og tilpasning til de klimaendringene som ikke lar seg stoppe.

- Flere arbeidsgrupper har arbeidet bra i to uker, og det er svært nyttig for å få til en avtale senere. Men det vil nok ta tid å få til en avtale som alle kan godta, sier Harboe.

Les også: Drakamp mellom i-land og u-land på klimamøte

Trengs politisk dynamikk

Harboe hadde bare vært i jobben som norsk forhandlingsleder i to uker når klimasamtalene startet i Bonn.

- Jeg skjønner mer av prosessen nå. Egentlig var det en fordel å få dette møtet så tidlig, fordi dette gir erfaringer som man ikke kan lese seg til. Samtidig er det frustrerende å se hvor mange temaer det er uenighet på. Men dette er en stor og kompleks prosess som er relevant for mange sektorer i samfunnet. Det gjør det vanskelig, sier Harboe, som tror det trengs politisk dynamikk inn i prosessen for å få fart på forhandlingene.

This time for Africa

Sør-Afrika er vert for vinterens klimatoppmøte. Der den forrige verten Mexico brukte hele året før toppmøtet til å reise verden rundt, holde møter med ulike parter og finne løsninger som kunne brukes i en avtale, har Sør-Afrika så langt hatt en mer tilbaketrukket rolle.

Les også: U-land kutter mest

- Det vil bli møter på flere temaer og nivåer frem mot toppmøtet i Durban. I tillegg blir det et ekstra, stort forhandlingsmøte i høst, som blir en fortsettelse av dette møtet. Jeg håper det vil føre arbeidet fremover. Norge ønsker en helhetlig avtale, som ivaretar målet om at den globale oppvarmingen skal begrenses til 2 grader, med økte kuttambisjoner fra alle, sier Harboe.

Forsidefoto: AP / Scanpix

Les flere nyheter her