Tautrekking om klimakutt

FNs klimasjef Christiana Figueres er ikke med på at FNs klimaforhandlinger er i krise, men erkjenner mange og store utfordringer før en avtale kan komme på plass. (Foto: IISD)
FNs klimasjef Christiana Figueres er ikke med på at FNs klimaforhandlinger er i krise, men erkjenner mange og store utfordringer før en avtale kan komme på plass. (Foto: IISD)

FNs arbeid for en ny, global avtale om kutt av klimagassutslipp er i krise.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klimaforhandlingenes lange vei:

1992: FNs klimakonvensjon opprettes på miljømøtet i Rio de Janeiro.

1997: Kyoto-avtalen, som skal redusere i-lands utslipp med 5,2 prosent, vedtas på klimakonvensjonens toppmøte i Japan. Avtalen trer i kraft i 2005.

2007: I forhandlingene på Bali, Indonesia ble det vedtatt et veikart for forhandlinger, som skulle lede ut i en ny avtale i København i 2009.

2008: Forhandlingene i Poznan, Polen gir signaler om at uenigheten om hvordan en ny avtale skal se ut, er økende.

2009: Formøtet før Københavnforhandlingene i Barcelona, Spania ender i sirkus når hverken i-land eller u-land vil fire på noen av kravene, og u-landsgruppen G77 marsjerer ut av forhandlingene. I København fører mistillit til prosessen og den danske forhandlingsledelsen, samt svake utslippsmål fra i-land, til sammenbrudd. En uoffisiell avtale blir vedtatt etter intense diskusjoner på statsledernivå, med blant annet USAs president Barack Obama.

2010: Pessimismen rår frem mot forhandlingene i Cancun i Mexico, men på møtet får man vedtatt en avtale som sikrer etableringen av et grønt fond, forankring av skogarbeidet, fortsatte forhandlinger, kontroll av utslipp og en løsning for at land frivillig kan påta seg utslippskutt som godkjennes av FN.

2011: Forhandlingsmøte i Bonn, Tyskland, 6.-17. juni. Klimatoppmøte i Durban, Sør-Afrika, i november/desember.

BONN (ABC Nyheter): Til nå er det lite som tyder på at det skal bli enighet om en ny avtale før dagens avtaleverk, Kyotoprotokollen, løper ut i 2012.

På klimasamtalene i Bonn, som er inne i sin siste dag etter å ha pågått i to uker, har drakampen mellom i-land og u-land vært like tydelig som før.

Gordisk knute

De rike landene er uenige seg imellom om dagens Kyotoavtale bør videreføres, men er enige i at den uansett ikke vil være nok.

Norge vil, sammen med Sverige, forlenge Kyotoavtalen. EU, Australia og Sveits vil bygge på dagens Kyotoprotokoll for å komme frem til en fremtidig avtale.

De setter imidlertid krav til at de store u-landene med økende utslipp, som Kina, Brasil, Sør-Afrika og India, også får krav om begrensning av sine utslipp

Japan, Russland og Canada vil imidlertid ikke tilslutte seg en avtale som bygger på Kyoto, og ønsker et nytt rammeverk for en klimaavtale. USA støtter også denne linjen, selv om de ikke er den del av Kyotoprotokollen.

Les også: U-land kutter mest

- Krever mer enn de vet de får

U-landene krever imidlertid at i-landene skal skjerpe sine utslippsmål, helst gjennom Kyotoavtalen, før de går med på begrensninger av sine egne utslipp.

De mener klimaendringene som vi allerede ser, i all hovedsak skyldes utslipp fra dagens i-land, og at disse dermed har et historisk ansvar for å kutte sine utslipp.

Ifølge Mohamed Adow fra organisasjonen Christian Aid, som følger forhandlingene, krever imidlertid u-landene alltid mer enn de vet at de kan få.

- I Somalia har de et uttrykk som sier at hvis du ønsker å kjøpe en kamel på et marked, må du sikre deg at du i alle fall får tak i ei geit, sa Adow til Reuters.

- De viktigste forhandlingene for menneskeheten

Mange viktige spørsmål har blitt diskutert og løst på møtet i Bonn. Man har en ny tekst som grunnlag for å forhandle videre på en avtale om skog og klima.

Retningslinjer for et fond som skal sørge for finansiering av klimatiltak i u-land har blitt applaudert, og det vil arbeides videre med fondet mellom de store forhandlingsmøtene.

Likevel har det ikke vært mye bevegelse i retning en ny, verdensomfattende klimaavtale. På spørsmål fra pressen om prosessen var i krise, svarte FNs klimasjef Christiana Figueres med å minne om kompleksiteten i klimaprosessen.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

 Miljøorganisasjonenes Miljøorganisasjonenes "ønsketre" står i den sentrale korridoren ved klimaforhandlingene i Bonn. Men det spørs på om det holder for å få EU til å kutte 40 prosent av sine utslipp innen 2020. (Foto: Kristian S. Aas)

- Dette er de viktigste forhandlingene menneskeheten noen gang har hatt. Vi klarer ikke å løse klimaproblemet med ett møte eller en avtale. Vi er i en prosess, der beslutningene som ble tatt i Cancun var det mest ambisiøse steget fremover som vi noen gang har tatt, helt siden Kyotoprotokollen ble vedtatt. Nå arbeider regjeringene med å gjøre disse beslutningene operasjonelle, sier Figueres.

Vitenskapelig og politisk virkelighet

Hun minner om at det er to parallelle virkeligheter som må sammenføres i disse forhandlingene.

- På den ene siden har vi den vitenskapelige virkeligheten, som sier at vi må nå utslippstoppen før 2015 for deretter å redusere utslippene, for å kunne kontrollere klimaendringene. På de andre siden har vi den politiske og økonomiske virkeligheten, som begrenser hva som er mulig å få til raskt. Vi må finne et felles ståsted mellom disse to virkelighetene, og bevege oss frem mot en avtale så raskt det lar seg gjøre, sa Figueres.

Lange diskusjoner om dagsorden

Klimaforhandlingene i Bonn ble, som på det forrige møtet i Bangkok, forsinket av lange diskusjoner om dagsorden for møtet. Flere land blir kritisert av miljøorganisasjoner for å bruke diskusjoner om dagsorden for å forsinke prosessen for å få til en ny avtale.

Saudi-Arabia, som krever erstatning fra verdenssamfunnet for tap av fremtidige oljeinntekter hvis det blir en klimaavtale som begrenser bruk av fossil energi, holdes frem av flere organisasjoner som en "møteplager".

- Fire dager med agendadiskusjoner var ikke fruktbart for prosessen, sa talsmann for EU, Jozsef Feiler fra Ungarn, på en pressekonferanse fredag.

Klimamøtet i Bonn avsluttes fredag kveld, men mange av temaene som skulle opp til diskusjon har ikke vært behandlet i plenum.

Det er allerede bestemt at det blir et nytt klimaforhandlingsmøte i høst, før toppmøtet i Durban i desember. Det er imidlertid ikke bestemt hvor dette skal holdes.

Forhandler fortsatt

Den norske forhandlingslederen Henrik Harboe er i forhandlingsmøter, og er derfor ikke tilgjengelig for kommentar ennå.

Les alt om klimastriden i ABC Nyheter.

Personvernpolicy