Kinkig klimadiskusjon:

Kronprinsen vil fange klimautslipp i skogen

Klima-kronprins: Kronprins Haakon markerte skogkonferansen ved å plante et tre i Skogselskapets hage i Oslo. Ser politikerne klimaet for bare trær? Foto: Heiko Junge/Scanpix
Klima-kronprins: Kronprins Haakon markerte skogkonferansen ved å plante et tre i Skogselskapets hage i Oslo. Ser politikerne klimaet for bare trær? Foto: Heiko Junge/Scanpix

- Voksende skog fanger karbon, påpekte Kronprins Haakon overfor ministermøte om skog i Oslo. Dermed grep han inn i et følsomt tema.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skogen som karbonlager

Rundt 120 000 km2 eller 37 prosent av arealet i Norge er dekket av skog.

Som følge av temperaturøkning og arealbruksendringer som blant annet redusert beiting, øker skogarealet, spesielt mot nord og opp mot fjellet.

Skog og skogsjord utgjør viktige karbonlagre. Trær som vokser tar opp karbon i form av CO2 fra atmosfæren og bygger på den måten opp store karbonlagre.

Når skog hugges og trevirket forbrennes eller brytes ned biologisk, frigjøres karbon i form av CO2.

I Norge har vi hatt en situasjon der tilveksten har vært høyere enn hogsten, og vi har derfor hatt et nettoopptak av CO2.

Det årlige nettoopptaket i den norske skogen har de fem siste årene vært mellom 25–30millioner tonn CO2.

Kilde: KLIF.

Kronprins Haakon kommer med uttalelser som rammer midt i klima-dilemmaet landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og øvrige europeiske skogministre står overfor.

Det skjedde da kronprinsen tirsdag formiddag åpnet den europeiske ministerkonferansen om skog som i to dager pågår i Oslo i regi av nettverket Forest Europe.

Trærne tar ti prosent

- Godt forvaltet skog blir en viktig del av løsningen for utfordringen med å redusere klimautslippene, sa kronprins Haakon og konkretiserte:

- Voksende skog binder karbon, treprodukter lagrer karbon over hele sin levetid og fornybar energi blir skaffet fra tremasse.

- Bare de fem siste åra har 870 millioner tonn CO2 årlig blitt fjernet fra atmosfæren ved at skogens biomasse i Europa har vokst. Det tilsvarer 10 prosent av utslippene av drivhusgass fra Europa i 2008, la kronprinsen til.

Les også: Europa mest skogrik i verden

Brekk vil hogge mer

Spørsmålet kronprins Haakons tale reiser, er hvordan man på en og samme tid kan hogge mye mer skog for å få mer bioenergi og materialer, når man for hver kubikkmeter mer skog som avvirkes, minsker skogens fangst av klimautslipp.

Den norske regjeringen har satt seg som mål nettopp å øke avvirkningen av norsk skog betraktelig, med klima som argument.

- Hvis Norge øker hogsten, vil det øke norske klimautslipp i 90 år, hevder blant annet SSB-forskren Bjart Holtsmark.

Les: Sjokk for klimatiltak i skogen.

Jens Stoltenberg og Lars Peder Brekk insisterer imidlertid på at mer hogst må til i Norge.

Les: Vil hogge mer uansett.

Selvmotsigelse?

- Hva sier du til motsigelsen som ligger i kronprinsens uttalelse om betydningen voksende tremasse har for å binde skog, samtidig som man påberoper seg ønsket om klimakutt for å ta ut mye mer trevirke for bruk til materialer og energi?

- Det han sa, er viktig. Vi kan bruke skogen til å lagre karbon. Men for Forest Europe er skogen også viktig for arbeidsplassser og inntekt, sier Lars Peder Brekk.

- I de fleste europeiske land bygger vi opp skogen. I Norge bruker vi for eksmpel kun en tredel til en halvpart av biomassen som bygges opp hvert år. Jeg tror vi kan gjøre begge deler, svarer han.

Norge har ledet Forest Europe i fire år. I morgen overlater Lars Peder Brekk stafetten til Spanias skogminister Rosa Aguilar Rivero.

Les også: Vedtar pionér-avtale i Oslo.

Les alt om klimastriden i ABC Nyheter.

Personvernpolicy