BabyspråkSlik forstår du baby-babbel

KOMMUNIKASJON: Det krever øvelse å tolke hva et spedbarn prøver å tilkjennegi. © Foto: fra boken «Babyens hemmelige språk» (Cappelen Damm)
KOMMUNIKASJON: Det krever øvelse å tolke hva et spedbarn prøver å tilkjennegi. © Foto: fra boken «Babyens hemmelige språk» (Cappelen Damm)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Babyen din har mye på hjertet. Men hvordan kan du tolke dette hemmelige språket?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Allerede ved fødselen er spedbarn utforskende skapninger. Gjennom fakter, kroppsspråk, pludring, jamring og gråt prøver de å formidle sine behov, ønsker og følelser.

Men selv om babyen kommuniserer, er det ikke alltid like lett å tolke signalene.

Fortvilende

– For ferske foreldre kan det være fortvilende å ikke skjønne hvorfor barnet gråter, sier Kari Kristoffersen, klinisk pedagog ved Oslo universitetssykehus.

Hun forteller at noen barn uttrykker seg ikke like tydelig som andre. Foreldrene må da bare prøve seg fram, bli kjent med barnet, og forsøke å beholde roen. Gi dere selv tid, og stol på egen magefølelse.

Fem universelle gråtelyder

Australske Priscilla Dunstan hevder hun kan gi deg snarveien til å knekke babyspråkkoden. Dunstan, som er utdannet mezzosopran, mener alle spedbarn har et helt eget språk som det går an å avkode.

Ved hjelp av spesielle musikalske evner – det hun kaller «et fotografisk minne for lyder» – hevder hun å ha oppdaget at nyfødte babyer i alderen 0 til 3 måneder verden over har fem universelle gråtelyder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lydene har hver sin bestemte betydning, som dekker daglige behov.

Fem universelle gråtelyder

Australske Priscilla Dunstan hevder hun kan gi deg snarveien til å knekke babyspråkkoden. Dunstan, som er utdannet mezzosopran, mener alle spedbarn har et helt eget språk som det går an å avkode.

Ved hjelp av spesielle musikalske evner – det hun kaller «et fotografisk minne for lyder» – hevder hun å ha oppdaget at nyfødte babyer i alderen 0 til 3 måneder verden over har fem universelle gråtelyder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lydene har hver sin bestemte betydning, som dekker daglige behov.

Bare noen uker gammel

I sin presentasjonsvideo på YouTube forteller Dunstan om da hun i 1998 ble mamma til Tom. Sønnen var bare noen uker gammel da hun oppdaget at det fantes gjentagende mønstre i lydene hans.

Hun begynte å forstå hva sønnen prøvde å «si». De neste ni årene har Dunstan gjort undersøkelser av mer enn 1000 babyer, i sju land og fra mer enn tretti nasjonaliteter. Hevder hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fem ulike behov

«Dunstan Baby Language» handler om at alle babyer fram til de er 3 måneder har fem bestemte lyder som uttrykker fem ulike behov: sult, tretthet, rapetrang, luft i magen og utilpasshet.

Disse lydene er:

«Neh»-lyden gråter barnet når det er sultent.

«Owh»-gråt betyr at barnet er trøtt.

«Eh» betyr at barnet må rape.

«Heh»-lyden bruker babyen til å uttrykke ubehag, om alt fra at den ligger vondt eller har bleie som må skiftes.

«Eairh» gråter babyen når den har luft i magen.

Oprah-drahjelp

Dunstans oppdagelse har vakt internasjonal oppsikt, ikke minst etter at hun snakket om babyspråket på Oprah Winfrey Show i 2008. Foreldre verden over kjøper nå dvd-en hennes og lærer vokabularet.

Mange språkforskere, på sin side, er skeptiske til Dunstans enkle avkoding av babyers gråt. Ikke minst fordi ingen har lyktes i å få tak i Dunstans forskningsmateriale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ideen om at menneskebarnet kun har fem lyder, som mødre må kjøpe en dvd til 70 dollar for å lære seg, er veldig rar, mener Kjellrun Englund, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU i Trondheim.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dessuten er det mistenkelig at forskningsmaterialet, som Dunstan hevder er på over tusen barn, skal være umulig å få tak i.

– Et viktig prinsipp innen forskning er at datamaterialet fra studiene skal være tilgjengelig, så andre skal kunne gjenta forsøkene og sjekke hypotesene, sier Englund.

Trenger alternativer

– I studier der voksne har fått høre spedbarn gråte, har et flertall av deltagerne klart å skille de ulike gråtetypene fra hverandre dersom de har hatt ulike alternativer å velge mellom. Men hvis de ikke fikk presentert alternativer, var det mye vanskeligere å si om en babygråt av sinne, av sult eller fordi de trengte å bytte bleie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Englund bør det ikke være et mål i seg selv at foreldre automatisk skal forstå hvorfor babyen gråter.

– Samspillet og kontakten med spedbarnet vil logisk nok bli redusert om foreldrene har løsningen med én gang. Er foreldrene derimot usikre på hva gråten skyldes, må de bruke mer tid sammen med spedbarnet for å finne ut av det, poengterer spedbarnsforskeren.

Ikke så farlig

Selv har hun skrevet doktorgradsavhandling om babyspråk og hvordan nybakte mødre tilpasser talen når de snakker med babyen. Ingen bør ha dårlig samvittighet om de pludrer i vei på tullespråk, i stedet for å snakke «ordentlig» til babyen, sier Englund.

– Babyer elsker «dikkedikk» og «dutti-dutt». Pludringen er også svært positiv for barnets språkutvikling, sier Englund, som i et halvt år observerte mødre og barn ved stellebordet – og gjorde opptak hver 14. dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mødrene snakket til babyene sine i et høyt og lyst toneleie, og forandret vokalene de brukte i tale til barnet. En mulig tolkning av dette er at de forsøker å gjøre språklyden visuell. Den visuelle tydeligheten gjør at barna ikke bare hører, men også ser hvordan vokalene uttales.

Vær lydhør

Englund påpeker at det er en sammenheng mellom spedbarns sosiale utvikling, og hvor oppmerksomme og lydhøre foreldrene er overfor signalene som barnet gir.

– Bruk mye tid sammen med spedbarnet og bli kjent med det. Det er mitt beste råd, sier Englund.

– Skjønner du ikke umiddelbart hva babygråten betyr, er det ikke så farlig. Det viktigste er at du forsøker å gjøre noe med det. Etter hvert vil du lære å tolke de signalene babyen din gir deg.

Tidsskjema for ansiktsuttrykk:

Når kan du forvente at barnet ditt uttrykker ulike følelser:

  • Fra fødselen: interesse, misnøye/smerte, forskrekkelse
  • 6 uker: glede
  • 3–4 måneder: overraskelse, fornøyelse
  • 5–9 måneder: sinne, frykt, vemmelse, negativ reaksjon på vond lukt, skam
  • 9–12 måneder: kjedsomhet, engstelse, forventning

Kjenn igjen ansiktsuttrykkene:

OVERRASKELSE:

Overrasket © Foto: fra Overrasket © Foto: fra "Babyens hemmelige språk"

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oi! En plutselig lyd har gitt babyen din en støkk, og munnen har åpnet seg i en stor oval. Øyenbrynene hennes er hevet, pannen rynket. Øynene er vidåpne. Hun kan se litt urolig ut, til og med redd.

DET BETYR: «Oi, nå skvatt jeg. Det hadde jeg ikke ventet!»

HVA DU KAN GJØRE: Snakk beroligende til henne, og gi henne kos hvis hun trenger det.

GLEDE:

Du har akkurat skåret noen grimaser for babyen, og han har brutt ut i et stort og hjertelig smil. Øynene stråler, og hele ansiktet er avslappet.

Glad © Foto: fra Glad © Foto: fra "Babyens hemmelige språk"

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET BETYR: «Det var moro! Gjør det igjen!»

HVA DU KAN GJØRE: Smil tilbake, og nyt øyeblikket sammen med ham.

Kilde: boken «Babyens hemmelige språk» av Sally og Edwin Kiester, Cappelen Damm forlag

VEMMELSE:

Tungen stikker ut av munnen, og overleppen er skutt fram. Øynene er smale under senkede øyenbryn. Og det klareste tegnet: rynking på nesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET BETYR: «Æsj! Det er vemmelig!»

HVA DU KAN GJØRE: Vemmelse er trolig en biologisk primitiv følelse som skal virke beskyttende, fordi den forhindrer at vi spiser skadelige ting. Men den kan også være ditt barns individuelle reaksjon på for eksempel en skje avokado. Gi barnet avokado igjen, i et annet måltid, eller bytt avokadoen ut med en annen næringsrik grønnsak.

MISNØYE/SMERTE:

Babyens kosedyr er borte. Mens du forgjeves leter, blir han mer og mer urolig, noe han viser med øyenbryn og munnviker som peker nedover. Tårene siver fra nesten sammenknepne

Misnøye © Foto: fra Misnøye © Foto: fra "Babyens hemmelige språk"

øyne.

DET BETYR: «Dette er forferdelig! Jeg er så lei meg!»

HVA DU KAN GJØRE: Holde, trøste og tørke bort tårene. Forsøk å distrahere babyen med en annen leke. Prøv å berolige ved å si at dere sikkert finner kosedyret igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FRYKT:

Barnet har vidåpne, stirrende øyne under en rynket panne. Huden er blek og kald. Barnet

Frykt © Foto: fra Frykt © Foto: fra "Babyens hemmelige språk"

skjelver, og håret har kanskje reist seg på hodet.

DET BETYR: «Jeg er livredd!»

HVA DU KAN GJØRE: Heller enn å bestride frykten («Det var vel ikke noe å være redd for, vennen»), kan du forsøke å se situasjonen fra barnets ståsted. Husk at hendelser som kan være dagligdagse for oss voksne, kan virke skremmende på et barn.

Les også:

Slik er barnets språkutvikling.

Fantasivenner gir sosiale barn

Oops! Der glemte du barna – igjen

Språkforsinket barn? Søk råd!

Babybilder du aldri har sett maken til

Saken er opprinnelig publisert på Klikk.no

Les flere nyheter fra ABC Nyheter