Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og Utenriksminister Jonas Gahr Støre undertegner og utveksler ratifikasjonsavtalen som gjør delelinjeavtalen i barenthavet bindende. Foto: Scanpix
40 års tautrekking om delelinjen over
Den 40 år lange tautrekkingen mellom Norge og Russland om delelinjen i Barentshavet kunne omsider avsluttes i Oslo tirsdag.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om delelinjen i Barentshavet
* I vel 40 år, fra 1970 til 2010, forhandlet Norge og Russland om en delelinje for kontinentalsokkelen i Barentshavet.
* Norge sto på hovedprinsippet om at grensen skulle trekkes ved midtlinjen. Her trekkes grensen langs en linje der alle punkter ligger like langt fra landenes grunnlinje.
* Sovjetunionen og senere Russland sto på sektorlinjeprinsippet. Her trekkes grensen langs en rett linje fra grensepunktet på land og opp til Nordpolen.
* Forskjellen utgjør et havområde på 176.000 kvadratkilometer. Russiske seismiske undersøkelser på slutten av 80-tallet antyder at det kan være store olje- og gassforekomster i området.
* Siden 1978 har fiskeriene i det som kalles gråsonen vært regulert av en midlertidig ordning. Denne avtalen ble fornyet hvert år. Gråsonen er på 40.000 kvadratkilometer og går inn i både norsk og russisk sone.
* 27. april 2010 offentliggjorde statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev et kompromiss om delelinjen i Barentshavet.
* Avtalen som ble undertegnes i Murmansk 15. september, trer i kraft 7. juli etter at den nå er ratifisert av begge parter.* Avtalen gir Norge råderett over et område på nesten 89.000 kvadratkilometer. Det er nesten like stort som Fastlands-Portugal eller den norske delen av Nordsjøen
Under en seremoni på Akershus slott utvekslet utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og hans russiske kollega Sergej Lavrov dokumentene som gjør avtalen om den omstridte delelinjen bindende.
Etter utvekslingen av ratifikasjonsinstrumentene vil avtalen tre i kraft 7. juli.
– Avtalen trekker en grense, men først og fremst åpner den et rom for samarbeid. Vi sender et signal til våre fiskerimiljøer om at samarbeidet fortsetter, og vi har nå klare rammer også for samarbeid om petroleumsforekomster om de skulle finnes på begge sider av grensen. Moratoriet som har eksistert mot aktivitet i dette området siden 1980-tallet, vil opphøre 7. juli og, vi kan begynne å utforske disse områdene som gode naboer, sa Støre.
Olje og gass
Lavrov poengterte, som sin norske kollega, at overenskomsten åpner for nye muligheter for felles prosjekter i området.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Energimyndighetene i våre to land har startet en prosess for å se hvordan de skal tilnærme seg denne nye muligheten. Det blir gjort med grunnlag i felles respekt for hverandres interesser og selvfølgelig økonomiske muligheter. Jeg er sikker på at som i andre store avtaler mellom Moskva og Oslo, som Stockman-feltet, vil det være muligheter for våre folk til å inngå nye avtaler. Jeg er ganske optimistisk, sa han.
Lavrov la til at med grenselinjen på plass åpner det også for nye muligheter i blant annet transport- og skipsbyggingssektoren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMiljø
Støre poengterte at avtalen også er et budskap til verden.
– Den viser at to arktiske stater løser utestående spørsmål via forhandlinger. At det ikke finner sted noe ukontrollert kappløp i Arktis og at Norge og Russland fortsatt vil vise vei som arktiske partnere og naboer i å utvikle dette området på en miljømessig forsvarlig måte.
Artikkelen fortsetter under annonsenTirsdagens dokumentutveksling er et resultat av fjorårets gjennombrudd i delelinjeforhandlingene.
I april i fjor ble de to landene enige om hvor grensen skulle gå, og 15. september ble avtalen undertegnet i Murmansk av statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og den russiske presidenten Dmitrij Medvedev.
Lavrovs besøk markerte derfor enden på en konflikt som har tært på forholdet mellom Norge og Russland siden 1970 da de første forhandlingene fant sted.
Startskudd
Mens Norge har holdt seg til midtlinjeprinsippet, har russerne insistert på at en sektorlinje skal danne havgrensen i nord. Dette førte til overlappende krav, og først i fjor ble landene enige om et kompromiss og en endelig delelinje.
Seismiske undersøkelser tyder på at det kan være store olje- og gassforekomster i området. Avtalen inneholder et eget punkt om hvordan forekomster som krysser grensen skal forvaltes.
Artikkelen fortsetter under annonsenI mars sa olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) at så snart avtalen er ratifisert, vil regjeringen igangsette konsekvensutredning vest for avgrensningslinjen.
– Regjeringen vil så legge fram en stortingsmelding hvor vi anbefaler åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet, sa han.Området som det er inngått avtale om, utgjør 12 prosent av Barentshavet. De 176.000 kvadratkilometerne dekker et areal som tilsvarer Danmark, Sveits, Belgia og Nederland til sammen.
