Siteres mindre enn danskene

Siteres mindre enn danskene
Siteres mindre enn danskene

Danske og svenske forskere blir langt oftere sitert enn sine norske kolleger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskerne i alle de nordiske landene blir sitert oftere enn gjennomsnittet i resten av verden, ifølge en rapport fra NordForsk, et organ under Nordisk ministerråd som finansierer nordisk forskningssamarbeid.

Danmark er «best i Norden» med en nasjonal siteringsindeks som ligger 27 prosent høyere enn verdensgjennomsnittet, mens Sverige og Island ligger henholdsvis 13 og 11 prosent høyere enn snittet.

De norske og finske forskerne ligger henholdsvis 8 og 5 prosent høyere, viser rapporten.

Her går det også fram at forskerne ved Danmarks Tekniske Universitet blir sitert hele 40 prosent oftere enn verdensgjennomsnittet, og at danske forskere generelt er blant de mest siterte i verden.

Store forskjeller

– Jeg ble forbauset av å se de store forskjellene som denne rapporten har avdekket, sa Staffan Karlsson, sjef for det svenske Vetenskapsrådets enhet for statistikk og analyse, da han presenterte noen av funnene i rapporten.

Et av funnene er at universiteter som ligger «midt på treet» i de internasjonale rangeringene kan rykke langt opp eller langt ned fra det ene året til det andre på grunn av statistiske tilfeldigheter, uten at de egentlig er blitt bedre eller dårligere.

De norske institusjonene som er med i undersøkelsen er UMB på Ås, NTNU i Trondheim og universitetene i Bergen, Oslo, Stavanger og Tromsø, samt universitetssykehusene Haukeland, Ullevål og Universitetssykehuset Nord-Norge.

Alle de norske universitetene plasserer seg mellom 2 og 11 prosent over verdensgjennomsnittet. Universitetet i Stavanger ligger 25 prosent under snittet, noe som blant annet kan henge sammen med at den daværende Høgskolen i Stavanger fikk universitetsstatus så sent som i 2004.

Bare realfag

Rapporten omfatter i alt 40 nordiske universiteter og 23 universitetssykehus med mer enn 200 fordelte publiseringer i perioden 2005-2009. Den fokuserer på realfag, mens samfunnsfag og humaniora er utelatt.

Les flere nyheter her

Personvernpolicy