Viderefører omstridte terrorlover

Viderefører omstridte terrorlover
Viderefører omstridte terrorlover

USAs president Barack Obama viderefører kontroversielle deler av «Patriot Act».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Antiterrorloven ble innført under George W. Bush etter terrorangrepene 11. september 2001. Nå har viktige deler av loven, som skulle utløpe natt til fredag amerikansk tid, blitt gjort gjeldende for fire nye år, melder CNN.

- Dette er et viktig verktøy for oss å fortsette å håndtere en pågående terrortrussel, sa Obama fredag.

Den amerikanske presidenten befinner seg for tiden i Europa, men skrev under loven med en såkalt autopenn etter at den hadde gått gjennom representantenes hus og senatet. Dette er ifølge New York Times første gang en amerikansk president har fjernunderskrevet en lov.

Fjerner begrensninger

Lovene som ble videreført, inkluderer en bestemmelse som fjerner begrensninger på overvåking. Loven gjør at mistenkte kan overvåkes uten en ny tillatelse for hvert enkelt kommunikasjonsmiddel, som datamaskiner og telefoner, som skal holdes under oppsikt.

Et annen punkt åpner for å gi tilgang til forretningsdokumenter i saker som omhandler terrorisme, utenlandsk etterretning eller spionasje. En tredje åpner for overvåking av individer som ikke er tilknyttet noen kjent terrororganisasjon.

Videreføringen av antiterrorbestemmelsene har fått både støtte og motstand på tvers av partigrensene. Kritikere av lovgivningen hevder at den går for langt i å krenke vanlige borgeres privatliv og personvern. Andre mener bestemmelsene burde gjøres til lov uten tidsbegrensning.

Patriot Act har også blitt kritisert for å ha blitt vedtatt i hui og hast i den opprørte stemningen etter 11. september 2001, uten en tilstrekkelig grundig debatt.

Laura W. Murphy fra organisasjonen American Civil Liberties Union mener alle bestemmelsene mangler sikringsmekanismer for å unngå misbruk.

- Siden den ble vedtatt for nesten ti år siden, har Patriot Act blitt misbrukt gang på gang til å invadere amerikaneres privatliv og bryte deres grunnlovsfestede rettigheter, sier Murphy.

Omstridt

I Representantenes hus ble loven vedtatt med 250 mot 153 stemmer, mens den i Senatet ble vedatt mot med 72 mot 23 stemmer, ifølge CNN.

- Kampen mot terrorismen krever ikke bare stridsvogner og skytevåpen, men informasjon om hva terroristene planlegger og hvor. Patriot Act har hjulpet oss å skaffe dette til veie, sier republikaneren John Boehner, speaker (leder) i Representantenes hus.

Blant de mest markerte motstanderne av loven var Boehners partifelle Rand Paul fra Kentucky, en av frontfigurene for Tea Party-bevegelsen. Paul trakk ut behandlingen av loven og forsøkte å ta opp en rekke endringer, som alle ble nedstemt.

- Er vi så redde at vi vil gi opp all vår frihet i bytte mot sikkerhet? spurte Paul. Han møtte imidlertid liten forståelse fra verken sitt eget parti eller demokratene i Senatet, og uttrykte skuffelse over sitt eget parti etter avstemningen.

Også Nancy Pelosi, leder for demokratene i Representantenes hus, stemte imot loven. I en erklæring sier hun at kongressen har «mislykkes» i å bevare amerikanernes privatliv.

Personvernpolicy