Netanyahu vil kompromisse – men ikke om 67-grensene

Israels statsminister Benjamin Netanyahu avviser nok en gang 1967-grensene. Foto: REUTERS / Jason Reed / SCANPIX
Israels statsminister Benjamin Netanyahu avviser nok en gang 1967-grensene. Foto: REUTERS / Jason Reed / SCANPIX

Israel kan inngå ”smertelige kompromisser” for fred, sier statsminister Benjamin Netanyahu. Men han vil ikke tilbake til grensene fra 1967 og avviser å dele Jerusalem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Israel kommer aldri til å gi opp fredsforsøket og innser at kompromisser må til dersom landet har en «ekte fredspartner», sa Netanyahu da han talte til Kongressen i Washington tirsdag.

– Vi må finne en måte å få til varig fred med palestinerne på. Jeg er villig til å inngå smertefulle kompromisser for å oppnå slik historisk fred, sa han.

Les også: Israel: – USA forstår oss ikke

– Dette er ikke lett for meg. Det er ikke lett ettersom jeg innser at vi for en ekte fred må gi opp deler av forfedrenes jødiske hjemland, sa han om det okkuperte Vestbredden.

Ingen 67-grenser

Men Netanyahu understreker samtidig at Israel ikke kommer til å gå tilbake til grensene fra før seksdagerskrigen i 1967 «som er umulige å forsvare».

Han sa også at Jerusalem er en udelelig by og Israels samlede hovedstad, og at problemet med palestinske flyktninger må løses utenfor Israels grenser.

Netanyahu gjentok dermed mye av det han sa da han dagen før talte til AIPAC, den amerikanske Israel-lobbyen.

I tillegg krever han en fullt ut demilitarisert palestinsk stat og at Israel skal ha et langsiktig militært nærvær ved palestinernes østgrense.

– Israel skal være sjenerøs med tanke på den palestinske statens størrelse, men være fast på hvor vi setter grensene mot den. Dette er et viktig prinsipp, sa han.

Palestinerne mener Netanyahu med sin tale til Kongressen legger flere hindringer i veien fram mot en mulig fredsavtale.

– En avtale må bygge på 1967-grensene med Øst-Jerusalem som palestinernes hovedstad, sier president Mahmoud Abbas’ talsperson Nabil Abu Rudeina.

Kjemper om USAs gunst

Den fastlåste fredsprosessen mellom palestinerne og Israel har den siste tiden igjen kommet høyt på dagsordenen. En viktig årsak til det er folkeopprøret i en rekke arabiske land som har tvunget fram en forsoning mellom de rivaliserende, palestinske fraksjonene Hamas og Fatah.

I tillegg har palestinernes statsbygging, og planen om å bringe opprettelsen av en palestinske stat inn for FNs sikkerhetsråd i høst, og Obamas tale om utviklingen i Midtøsten nylig ført til nye utspill.

– Russisk støtte

I kjølvannet av talen kjemper både Israel og palestinerne om USAs og stormaktenes støtte for sine synspunkter.

– Vi har ingen planer om ensidig å erklære uavhengighet, sa Fatah-medlemmet Azzam al-Ahmed tirsdag.

Han understreket etter samtaler med russiske ledere i Moskva at palestinerne har Russlands støtte til å bringe en palestinsk stat inn for avstemning i FNs sikkerhetsråd. Men han sa ikke noe om hvorvidt Russland har lovt å stemme ja hvis det faktisk blir en avstemning.

Rask utvikling

Folkeopprøret i arabiske land har allerede tvunget fram regimeskifte i Egypt og Tunisia og stilt både israelske og palestinske ledere overfor store og nye utfordringer.

Israel må håndtere at lenge fasttømrede maktforhold er i rask endring, mens det palestinske lederskapet opplever at befolkningen i stadig større grad stiller spørsmål ved dets legitimitet.

Spørsmålet er om alt dette til sammen kan tvinge fram bevegelse i fredsprosessen.

Les flere nyheter her

Personvernpolicy