- Et personlig mareritt

Den tidligere IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn under kausjonshøringen i New York 19. mai. Foto: Scanpix/AFP.
Den tidligere IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn under kausjonshøringen i New York 19. mai. Foto: Scanpix/AFP.

Den tidligere IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn skriver i et brev til tidligere kolleger at anklagene om seksuelt overgrep er et «personlig mareritt» og at han vil bli frikjent.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en e-post datert søndag og sendt til ansatte ved Det internasjonale pengefondet (IMF) verden over uttrykker Strauss-Kahn «dyp sorg og frustrasjon» over å ha måttet gå fra stillingen for å møte anklagene, melder AFP.

- Jeg avviser på sterkest tenkelig vis anklagene jeg nå står overfor. Jeg er overbevist om at sannheten vil komme for en dag og at jeg vil bli frikjent, skriver han.


- I mellomtiden kan jeg ikke akseptere at pengefondet, og dere mine kjære kolleger, på noe vis skal måtte dele mitt personlige mareritt. Så jeg måtte gå av.

Les også: Strauss-Kahns venner beskyldes for kvinnehat

I husarrest

Den franske politikeren ble pågrepet 14. mai ved JFK-flyplassen i New York.

Han ble siktet på grunnlag av anklager fra en stuepike ved luksushotellet Sofitel på Times Square om at han angrep henne og forsøkte å voldta henne få timer tidligere.

Han sitter i husarrest i en leilighet i New York etter å ha blitt løslatt mot kausjon. Han er ventet å møte for retten igjen 6. juni, men den endelige rettssaken er ikke ventet å starte før om flere måneder.

Les også: Strauss-Kahn velkommen til å sone i Frankrike

- Historiske reformer

Brevet ramset også opp hva pengefondet har oppnådd under Strauss-Kahns lederskap, særlig måten det møtte finanskrisen i USA og Europa fra 2008-2010, justeringen av IMFs tilnærming til fattigere land og styrkingen av organisasjonens egen økonomi.

Han lovpriste IMFs «historiske styringsreformer, som har styrket følelsen av eierskap blant hele det globale medlemskapet».

Under Strauss-Kahns ledelse gjennomførte fondet reformer i 2008 og 2010, som ga utviklingsøkonomier større innflytelse over fondet, etter tiår med dominans fra USA, Vesteuropeiske makter og Japan.

Les flere nyheter

Personvernpolicy