Indonesias president har ratifisert en avtale om midlertidig stans av hogst i regnskogen, en avtale som er finansiert av Norge. Men miljøvernere er skeptiske til avtalen. Foto. REUTERS/SCANPIX
Krever kutt i skogavtalen med Indonesia
Indonesia bryter milliardavtalen med Norge om bevaring av regnskogen, mener Naturvernforbundet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Skogavtalen med Indonesia
* Torsdag undertegnet Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono et to år langt midlertidig opphold i utstedelser av nye skogbruksstillatelser i uberørt skog.
* Avtalen setter ingen straff for dem som bryter forbudet, eller setter i gang hogst uten tillatelse.
* Bakgrunn for det såkalte memorandumet er en avtale med Norge om å bremse avskogingen for å redusere utslippene av drivhusgasser. Avtalen er verdt 5,5 milliarder kroner, og 165 millioner har hittil blitt overført.
* Indonesiske myndigheter åpner for at det midlertidig oppholdet kan bli forlenget.
* Avtalen omfatter 64,2 milioner hektar urskog og 30 milioner hektar torvmyrer. Berørte firmaer får ingen erstatning, men 35 milioner hektar forringet skog vil bli åpnet for skogbruk.
* Tillatelser som allerede er gitt eller utlovet, står ved lag.
* Myndighetene vil hver sjette måned utgi et oppdatert kart over områder som er åpne for bruk.
(Kilde: Reuters) (©NTB)
Den indonesiske presidenten Susilo Bambang Yudhoyono beskyldes for å ha gitt etter for mektige næringsinteresser ved kun å verne totalt uberørt regnskog fra hogst.
– Det er et brudd på avtalen. Dessuten er 75 prosent av disse områdene allerede vernet fra før, sier klimarådgiver Bård Lahn i Naturvernforbundet til NTB.
Han får støtte av Regnskogfondets leder Lars Løvold.
– Indonesias president har gitt etter for de kreftene i landet som vil fortsette å ødelegge regnskogen. Dette er en trist dag for regnskogen i Indonesia og de titalls millioner mennesker som er avhengige av denne skogen, sier han til NTB.
Naturvernerne krever nå at norske myndigheter kutter i overføringene til Indonesia.
– Dette er et alvorlig tilbakeslag for Norges skogsamarbeid med landet, og det er åpenbart at det må medføre drastiske kutt i Norges overføringer til Indonesia, sier Løvold.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Skuffet
Det var torsdag at president Yudhoyono undertegnet avtalen om å verne 640.000 kvadratkilometer regnskog. Dette skal skje ved at det ikke blir gitt nye tillatelser til å drive hogst de første to årene.
Indonesiske myndigheter har også gått med på en rekke unntak fra avtalen, og unntakene viser seg å være mer omfattende enn ventet.
Allerede gitte hogsttillatelser og forlengelser av eksisterende tillatelser, samt prosjekter knyttet til utvikling av energi, ris og sukker, omfattes ikke av stansen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen midlertidige stansen skulle etter planen ha vært innført allerede i januar, men den ble utsatt etter intens lobbyvirksomhet fra palmeolje- og papirindustrien.
– Det er ingen tvil om at Norges innsats har ført til en viktig diskusjon om skogvern i Indonesia. Vi var mange som hadde håpet at dette også kunne føre til store og viktige resultater, sier Løvold.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan beklager at Indonesia ikke viser vilje til å gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å verne skogen i landet.
Tilfreds Solheim
Norge har forpliktet seg til å betale 1 milliard dollar eller 5,5 milliarder kroner for regnskogbevaring i Indonesia de nærmeste årene. Hensikten er å redusere klimautslipp fra avskoging, skogforringelse og ødeleggelse av torvmyr.
Pengene betales etterskuddsvis og hittil er 165 millioner kroner blitt overført. Miljøvernminister Erik Solheim (SV) vil ikke gå med på at Indonesia har brutt avtalen med Norge. Tvert imot gratulerer han president Yudhoyono med det såkalte moratoriet.
– Lanseringen er et viktig steg framover for Indonesia, uttaler Solheim i en pressemelding.
Overfor NTB medgir han imidlertid at næringsinteressene har fått sitt i det han beskriver som «et nasjonalt kompromiss».
– Indonesia trenger økonomisk utvikling samtidig som de vil redusere avskogingen. Men dette er helt klart en forbedring, sier Solheim.
