Meny

- Erik Solheim treig og feig

GMO-mais til besvær: Erik Solheim tar ingen avgjørelse for Norge. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
GMO-mais til besvær: Erik Solheim tar ingen avgjørelse for Norge. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Idet genmodifiserte matplanter nærmer seg norskegrensa fra Sverige, reagerer Utviklingsfondet på at miljøministeren ikke klarer å bestemme seg.

Norge er imot genmodifiserte matplanter (GMO), mens EU-presset øker fra Sverige.

Utviklingsfondets politiske rådgiver Bell Batta Torheim reagerer på at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) likevel kvier seg for å sette ned foten mot GMOer.

- Han er både treig og feig, sier hun til ABC Nyheter.

Gen-mais og gen-poteter på vei

17. mai meldte ABC Nyheter at svenskene nå dyrker genmodifiserte poteter kommersielt. Den multinasjonale kjemikaliegiganten BASFs datterselskap Plant Science Sweden har utviklet sin Amflora-potet med stivelse-egenskaper myntet på papir-, betong- og tekstilindustrien.

Dem advarer Direktoratet for Naturforvaltning (DN) mot i en uttalelse til Miljøverndepartementet, etter å ha fått svært tunge vitenskapelige råd.

Biprodukter fra industribearbeidingen av Amflora kan gå til dyrefôr, slik at produsenten har søkt om godkjenning i Norge også til bruk i fôr.

Uvisst om GMO-mais

Derimot har DN for tre år siden anbefalt at miljømyndighetene skal godta tre omstridte, genmodifiserte maissorter.

Det har Erik Solheim til dags dato ikke svart på.

Les: Forbudt i Norge - full rulle i Sverige.

- Norge har bedre regler

- Hva sier du til at genpoteter dyrkes rett utenfor vår stuedør, i Sverige?

Bedre i Norge: - Vi har friere spillerom enn EU-landene. Dermed burde Erik Solheim forby gen-maisen, mener Bell Batta Torheim. Foto: Utviklingsfondet.Bedre i Norge: - Vi har friere spillerom enn EU-landene. Dermed burde Erik Solheim forby gen-maisen, mener Bell Batta Torheim. Foto: Utviklingsfondet.

- Norge og EU har forskjellig regelverk. Det er dumt at EU har svakere regler, for sameksistens mellom genmodifiserte og tradisjonelle avlinger er håpløst, svarer Batta Torheim.

- Begynner man å dyrke GMO, er det umulig å unngå at den blander seg inn i andre potetavlinger. Genforurensning skjer! sier hun.

- Da kan disse potetene komme på avveie. En forutsetning for godkjenning, er at det skal være full kontroll. Men det kan ikke bli, hevder Utviklingsfondets ekspert på biologisk mangfold blant landbruksplanter.

Maisen lurer

- Kan svenskenes dyrking av genmodifiserte Amflora-poteterspre over til Norge?

- Det er strenge reguleringer for å kjøpe settepoteter. Så den risikoen er ikke stor. Men poteten kan komme på avveie ved menneskelig svikt ved lagring og salg, mener Batta Torheim.

- Hva er galt med en Amflora-potet som gir bedre bruksegenskaper for industrien?

- Det første er at den bruker antibiotika-resistensgener. Det er forbudt brukt i fôr i Norge, og det er sterke føringer fra Stortinget at man ønsker totalforbud internasjonalt.

- Finnes alternativer

- Et annet argument er at det allerede finnes ikke-genmodifiserte poteter med høyere stivelsesinnhold, fortsetter hun.

- For det tredje er Utviklingsfondet generelt kritisk til bruk av matprodukter til annet enn mat-formål, slik at de bruker vann og arealer til annet enn å produsere mat, fortsetter hun.

- Å genmodifisere matprodukter til andre produkter enn mat, gir risiko for genforurensning av poteter til matproduksjon, advarer Batta Torheim.

Hun stoler på at miljø- og utviklingsministeren følger DNs råd og sier nei til gen-poteten her til lands.

- Burde avvise søknaden

Langt mer usikker er hun på Erik Solheim når det gjelder søknader fra de multinasjonale selskapene Monsanto og Bayer Crop Science om godkjenning av genmodifiserte maissorter.

I juni er det tre år siden DN - til manges overraskelse - anbefalte godkjenning av disse i Norge.

- Hva med de genmodifiserte maissortene som har ligget på Erik Solheims bord i tre år?

-  Miljøverndepartementet har bedt Monsanto om mer informasjon. De har valgt å ikke svare. Da har ikke søkeren gitt tilstrekkelige opplysninger ifølge genteknologiloven. Dermed bør søknaden avvises, sier Bell Batta Torheim.

Les også: Gen-industrien svarer ikke.

Opprop mot GMO

Et nettverk mot genmodifisert mat og fôr har på tre uker fått 893 underskrifter på en underskriftkampanje rettet mot miljøministeren, med krav om at han setter ned foten mot GMO-mais. 

- Hvor vanskelig er det i og med EØS-avtalen å avvise GMOer som er godkjent i EU?

- I EØS-avtalen har man fått anerkjent at i Norge er det genteknologiloven som gjelder, så det er klart rom for det, svarer Batta Torheim.

- I tillegg til å vurdere helse- og miljørisiko, sier loven at man skal ha bærekraftig utvikling og samfunnsnytte som kriterier. I tillegg kan man kreve etiske vurderinger, slår hun fast.

Bestemmelser om genteknologisk manipulerte matplanter er ett av områdene der EØS-avtalen gir Norge større spillerom for strengere regler, enn det EUs medlemsland har.


Populært