Meny

Tekno-potet:

Forbudt i Norge - full rulle i Sverige

GMO-potet i strie strømmer: Andreas Mårtensson gjør klar settepoteter som er forbudt i Norge. Kristofer Vamling følger nøye med. Foto: Thomas Vermes
GMO-potet i strie strømmer: Andreas Mårtensson gjør klar settepoteter som er forbudt i Norge. Kristofer Vamling følger nøye med. Foto: Thomas Vermes

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Full splid Norge-Sverige: Svenske bønder setter ut genmodifiserte poteter med gener som svekker virkningen av antibiotika. Nå må norske myndigheter ta stilling til poteten.
Dette er Amflora:
  • Amflora er genmodifisert for å få økt innhold av stivelsekomponenten amylopektin. Dette er oppnådd ved å sette inn et antisens fragment av gbss-genet slik at mengden av stivelsesenzymet GBSS reduseres. Dette gjør poteten bedre egnet som råstoff for utvinning av stivelse.
  • Den tekniske stivelsen skal i første rekke benyttes til papirproduksjon og i kjemisk industri.
  • Restproduktet etter utvinning av stivelse, er tenkt brukt som dyrefôr.
  • Poteten er ikke planlagt brukt som matpotet.
  • Poteten har også fått satt inn et gen for antibiotikaresistens, kalt nptII, som blant annet gir resistens mot neomycin og kanamycin.
  • Amflora er utviklet av BASF-konsernets datterselskap i Sverige, Plant Science Sweden.

SKARA, SVERIGE (ABC NYHETER): På et digert jorde i Västra Götaland ruller bonde Lennart Lundgren frem og tilbake, frem og tilbake med sin svære potetsettemaskin.

Støvskya står i vårsola.

Men potetene som automatisk trykkes ned i jorda, er ikke som andre poteter. De er genmodifiserte.

Amflora, som poteten til det multinasjonale kjemikalieselskapet BASF heter, er blant annet tilført et gen som gir motstandsdyktighet mot en av verdens viktigste medisiner - antibiotika.

- Som andre poteter

- Det er ingen som helst forskjell på å dyrke genmodifiserte (GMO) poteter, og andre poteter, forsikrer bonde Lundgren overfor ABC Nyheter.

- Bortsett fra at det er mye mer papirarbeid, da, med søknader og dokumentasjon, legger han til.

Poteten er utviklet av BASFs svenske datterselskap Plant Science Sweden, og administrerende direktør Kristofer Vamling og hans medarbeider Andreas Mårtensson har møtt opp for å assistere bonden den dagen ABC Nyheter er på besøk.

Ja, fra BASFs hovedkvarter i Tyskland har også visepresident Anne van Gastel møtt opp til den vesle svenske bygda Skallmeja. Han vil overvære at selskapets gryende potethåp settes i jorda kommersielt for andre år på rad. 

Norge: - Nei, nei, nei!

Noe sånt er foreløpig utenkelig i Norge på grunn av en meget restriktiv lovgivning i spørsmålet om dyrking av genmodifiserte planter.

Også i EU er GMO-dyrking svært omstridt. Men der ble Amflora-poteten godkjent i fjor.

12. mai - få dager etter at ABC Nyheter var på Amflora-jordet til Lennart Lundgren, anbefalte Direktoratet for Naturforvaltning (DN) at Norge ikke skal godkjenne Amflora.

På grunn av EØS-avtalen må nemlig Norge ta stilling til alle godkjente GMO-planter i EU. Beslutninger om GMO er ett av de få områdene der Norge kan stille strengere krav enn EUs medlemsland.

Les hos DN: Dyrking og bruk av Amflora bør forbys

Ved hjelp av genteknologi er Amflora-poteten omgjort så den blir gunstigere å bruke som stivelse til produksjon av papir, sement og tekstiler. Og rester kan brukes til dyrefôr.

- Motstand bygger på frykt!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kontraktør: Bonde Lennart Lundgren setter Amflora-poteter. De er ikke hans. Foto: Thomas VermesKontraktør: Bonde Lennart Lundgren setter Amflora-poteter. De er ikke hans. Foto: Thomas Vermes

- Denne poteten er godkjent av EU. Men vi ser ofte at lovgiverne sier ja, mens samfunnet er skeptisk, sier visepresident Anne van Gastel fra BASF mens han roser bonden for moderne redskap.

Så setter han seg på huk sammen med Vamling og Mårtensson og sjekker hvor dypt knollene er satt.

Hvem har ansvaret? Bonden kontrollerer poteten. Men eieren av biene har ikke kontroll over dem.

- Vi sier at dersom det er lov, vi kan gjøre det og vi og bonden tjener på det - så la oss gjøre det! fremholder van Gastel til diskusjonen som pågår i Norge.

- Motstanden mot GMO bygger på frykt. Vi har nå 140 millioner hektar GMO-avlinger i verden. Og vi kjenner ikke ett tilfelle av negative virkninger, hevder han.

Bienes problem?

- Det hevdes at noen GMO-planter fører til bie-død?

- Bier liker ikke poteter. Men har de ikke noe valg, setter de seg også på potetplanten. Da kan de ta pollen med seg videre. Får du ett pollen i honningen du rører ut i teen, kan vi snakke om at det GMO-pollen, innleder van Gastel sitt svar og konkluderer:

- Hvem har ansvaret? Bonden kontrollerer poteten. Men eieren av biene har ikke kontroll over dem.

- Spørsmålet har også en etisk side. GMO-teknologi bidrar til å sikre tilgangen av mat i en sultende verden, mener han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

La oss gjøre det! Anne van Gastel fra BASF-konsernet mener GMO må til i verdenslandbruket. Foto: Thomas VermesLa oss gjøre det! Anne van Gastel fra BASF-konsernet mener GMO må til i verdenslandbruket. Foto: Thomas Vermes

Maner til risiko-tenking

- Det er en risiko med alt, skyter Kristofer Vamling inn.

- Og risiko er summen av sannsynlighet for at noe skjer, og konsekvensene av det hvis det skjer.

- Det er frykt for spredning av GMO, fortsetter Vamling og viser til at det skal være seks meters avstand til nærmeste areal fra et GMO-jorde.

- La oss si at én potet sprer seg til nabofeltet. OK - så skjer det ingenting annet enn at den poteten fryser i stykker til vinteren, sier han.

- Vi har fått uavhengige vurderinger om Amflora kan ha negative virkniger på planter, insekter, fugler og dyr i området her. Alt er i orden, legger Vamling til.

- Egenskapene teller

- I debatten om GMO i Europa fokuseres det så mye på foredlingsteknologien, mindre på egenskapene til planten, sier Vamling.

Stridens jordeple: Amflorapoteten - ikke helt som andre. Foto: Thomas VermesStridens jordeple: Amflorapoteten - ikke helt som andre. Foto: Thomas Vermes

- Noen sier GMO er bra, andre dårlig. Jeg sier at vi får vurdere om fordelene med egenskapene er større enn risikoen ved en nyutviklet sort, fortsetter han.

- Vi er store på egenskaper. Det er det vi leverer. Egenskaper, understreker foredler-sjefen.

Egenskap: Svekker antibiotika

- Og én egenskap ved Amflora er at den inneholder et gen som er resistent (motstandsdyktig) mot antibiotika?

- Ja, den inneholder resistensgen mot en mindre gruppe antibiotika når vi dyrker den i prøverør, svarer Kristofer Vamling.

- Blir ikke resistensgenene med poteten ned i jorda?

- Jo, de finnes i poteten, vedgår Vamling, men legger til:

- Det er egentlig uviktig, for det er aldri aktuelt å anvende antibiotika i jorda.

- Usannsynlig

- Men i verden er det en generell frykt for at summen av alle forekomster av resistente gener bidrar til å øke motstandsdyktigheten mot antibiotika i bakterier som kan fremkalle sykdom hos mennesker?

- Det er korrekt. Men det er en veldig, veldig begrenset mengde antibiotika vi bruker, svarer Vamling.

- Det finnes mange merkelige måter å tenke på antibiotikaresistens. Det man må spørre om, er om antibiotikaresistens i denne poteten kan føre til økt resistens i sykdomsfremkallende bakterier.

- Sannsynligheten for en genoverføring fra poteten til en bakterie, er veldig lav, insisterer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lav risiko: - Fordelen er langt større enn risikoen, sier Kristofer Vamling. Foto: Thomas VermesLav risiko: - Fordelen er langt større enn risikoen, sier Kristofer Vamling. Foto: Thomas Vermes

Påberoper seg EU-organ

Vamling påpeker at EUs tilsynsorgan for mat, EFSA, har vurdert Amflora og mener den ikke utgjør en uakseptabel økning av antibiotikaresistens.

- Ett av våre store problemer er at det krever et langt resonnement å forklare at risikoen slett ikke er uakseptabel, fortsetter han.

- Tenk på gjødsel som vi sprer – det inneholder med stor sannsynlighet bakterier med dette resistensgenet. Og den gjødselen kjører vi jo ut!

- Genmodifiserte planter med antibiotikaresistens er forbudt i Norge. Hva sier du til at Direktoratet for Naturforvaltning nå har gått inn for å forby Amflora både til industribruk og fôr?

- Det er hvert lands mulighet å bestemme. Jeg holder EFSAs vurdering som den korrekte. Men et avslag i Norge vil ikke ha noen kommersiell betydning for oss. Det er land med stor stivelsesproduksjon som er viktig, sier Kristofer Vamling, mens bonde Lennart Lundgren får hjelp til å tømme en ny sekk settepoteter oppi maskinen sin.

Ikke bondens potet

Selv om Lundgren ikke merker forskjell på å sette GMO-poteter sammenliknet med tradisjonelle, er det likevel én: Amflora-potetene eies aldri av Lennart Lundgren.

I diskusjonen om høyteknologisk utviklede matplanter har kritikere framhevet at bonden mister makt over verdikjeden, til fordel for foredlingsselskapet.

Ja - bøndene får ikke lov til å ta vare på såkorn eller settepoteter av egen avling til neste år uten tillatelse fra og betaling til planteforedleren.

- Kan du bruke egne settepoteter neste år fra årets Amflora-avling, Lundgren?

- Nei, det er aldri min potet. Selskapet bestemmer hvor, hvor mye og når jeg skal sette potetene. Det er de som hele tiden eier potetene og selger videre. Jeg jobber på kontrakt, svarer han.

Les flere nyheter her

Populært